Oppfordringer om et globalt moratorium for dyphavsgruvedrift påvirker ikke det skandinaviske landet
(Rinnovabili.it) – Norge kan bli det første landet i verden som godkjenner dyphavsgruvedrift parlamentarisk avtale faktisk ga regjeringen grønt lys til å gå videre med sitt arktiske utnyttelsesprogram med dyphavsgruvedrift. 4. januar skal parlamentet formelt debattere forslaget, som har utløst bekymring blant miljøvernere og forskere.
Dyphavsgruvedrift, det vil si åpning av gruver i åpent hav, regnes som en praksis med stor innvirkning på økosystemene. Dette innebærer å sende undervannsmaskiner som ligner på traktorer eller gigantiske støvsugere mot skrape havbunnen og støvsug deretter opp edle metaller som vi finner der. Spesielt kommer utvinnbare ressurser i tre former: i polymetalliske knuter, lik poteter, funnet i ekte åkre mellom 4 og 6 tusen meter dype. Så er det polymetalliske sulfider, funnet i området 2-4 tusen meter. Dette er biter av gull, sink, bly, kobber og sjeldne jordarter som ligger rundt underjordiske sprekker. De dannes av møtet mellom varmt vann frigjort fra mantelen og kaldt vann fra havdypet. DE koboltskorpertil slutt finnes de i lag opptil 25 centimeter tykke som dekker sidene av undervannsfjell som isbreer.
Men havdypet er hjemsted for biologisk mangfold som fortsatt er stort sett ukjent. Den reelle risikoen er at disse miljøene, som har vært uendret eller nesten uendret i årtusener, vil bli forstyrret av ankomsten av bulldosere. Vannets ro og det praktiske fraværet av strømmer har bevart undervannsmiljøet på store dyp i alle disse årene. Men hvor mye lenger? Der kappløp om kritiske råvarer har faktisk målrettet disse områdene mer og tydeligere. Internasjonale forhandlinger innen Den internasjonale havbunnsmyndigheten har ennå ikke gitt et endelig resultat. Og forespørslene om en øker globalt moratorium på dyphavsgruvedrift.
Norge er i mellomtiden klar til å lede an i motsatt retning. Oppstartsselskapet Loke Marine Minerals, støttet av investorer, inkludert oljeserviceselskapet Technip FMC og det norske shippingkonsernet Wilhelmsen, ønsket godtgjørelsen. På den annen side kritiserte WWF den parlamentariske avtalen, og snakket om «katastrofe for havet«.
