I Norge ble det brent utallige «hekser» i middelalderen

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet presenterte resultatene av en studie som undersøkte opplevelsene til «trollmenn». Forskere fant at lignende rettssaker i Norge først ble avsluttet på 1700-tallet og hundrevis av tiltalte ble henrettet. Ifølge en pressemelding fra universitetet var «heksejakt» utbredt i Norge på 1500- og 1600-tallet. I følge dataene ble rundt 18 personer i denne perioden anklaget for hekseri og rundt 16 av dem ble dømt til døden. Mange av disse uheldige menneskene ble brent levende. Forskere bemerker også at blant de henrettede «trollmennene» var det et betydelig antall samer. For eksempel var 750 samer av 17 dødsdømte i Finnmark i den nevnte perioden. Forskernes studiemateriell ble de overlevende rettsdokumentene fra den tiden. Studien deres tillot oss å avsløre visse detaljer om prosessene.

Dermed slo teamet til historiker Ellen Alm fast fra rettsdokumenter at tre samer var anklaget for trolldom: Finn-Kristin, Ann Aslaxdatter og Henrik Meraker. Den siste av dem ble til slutt dømt til døden. – Siden mange samer hadde norskklingende navn, kan det bli enda flere av dem, konstaterer forskerne.

Historikere har identifisert flere mulige årsaker til at den forferdelige forfølgelsen av trolldom til slutt tok slutt på 1700-tallet. Under «hekseprosessene» på 1500- og 1600-tallet var bruken av tortur for å utvinne tilståelser ulovlig, og dømte «forbrytere» ble forbudt å vitne. Dette betydde at en dømt «heks» ikke kunne avsløre navnene på andre «hekser». «Men det er ikke uvanlig at loven lukker øynene i trolldomssaker,» forklarer medforfatter Anne-Sophie Schötner Skaar. – Tortur ble brukt og dømte «hekser» ble tvunget til å navngi sine «medskyldige». Lovens bokstav har blitt tolket veldig forskjellig, noe som har resultert i en rekke «hekse»-prosesser. «Men på slutten av 1600-tallet begynte rettspraksis å endre seg. Noen dommere ble mer strenge, krevde nødvendig bevis og tolererte ikke lenger bruk av tortur. »

Mot slutten av 1600-tallet begynte flere og flere dommere å følge loven, noe som gjorde det vanskelig å gå til rettssak i trolldomssaker. «Hvordan kan du bevise en påstått forbrytelse hvis det ikke lenger er akseptabelt å tvinge noen til å tilstå?» – dette er spørsmålet moderne forskere stiller, og bemerker at da forfølgelsen av trolldom opphørte, dukket det opp en annen mekanisme for kontroll og kamp. den samiske religionen: misjonærer kommer inn på scenen. «Det ser ut til at misjonærene tok over rettssystemet for å «ta vare på» den samiske religionen og dens praksis,» sier Schötner-Skaar. Det er gode bevis på dette i misjonsberetninger fra 1700-tallet.

«Noen av disse misjonærrapportene er forferdelige å lese. Vi finner beskrivelser av samer som driver med «ond trolldom». Misjonsrapporter viser at den samiske religionen fortsatt ble tolket av noen som hekseri og djevelens arbeid, selv om rettsvesenet ikke lenger virket interessert i å gå denne veien, sier han.

Presten Johan Randulf, forfatter av Neroi-manuskriptet, skrev at «sørsamene har mange forskjellige guder, men de tilhører alle djevelen: «Jeg vet at han, med alle de andre [dei Saami]han er djevelen selv» – slik beskriver presten en av de sørsamiske gudene, og han beskriver også joiken, den tradisjonelle samiske sangstilen, som «Satans sang».

Foto: 1700-tallsdokument inneholder opplysninger om Margareta Mortendatter Trefault, trolldomstiltalt / Digitalarkiv

roy

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *