Med sin middelalderske opprinnelse og sin pittoreske og fargerike havn har ikke den norske byen Trondheim et veldig futuristisk utseende. Likevel…
Den gamle vikinghovedstaden har tatt en banebrytende retning innen transport: en nullutslipp, fullt autonom elektrisk ferge.
En elektrisk ferge brukt som heis
Passasjerer på hver side av kanalen som skiller havnen fra sentrum kan trykke på en knapp for å «prate» båten. Den elektriske fergen, som alltid lader ved kaien, har plass til opptil 12 passasjerer og sykler.
Det tar mindre enn 60 sekunder å krysse, noe som sparer fotgjengere for en 15-minutters spasertur.
Fergen ble utviklet i 2018 av forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som et alternativ til den foreslåtte broen over Trondheim havnekanal.
Prototypen ble en suksess og NTNU kommersialiserte sin forskning, opplæring Zeabuz i 2019. Det er en del av en større gruppe startups som utforsker mulig bruk av vannveier for mer bærekraftig transport.
Gjenoppdagelsen av elver
Rundt om i verden tyr flere og flere byer til vannveier for offentlig transport.
Bangkok spådd 30 nye elektriske ferger i drift innen neste år samt 5000 elektriske vanntaxier. Fergesystemet til new York det blir større i de fem distriktene. I juli meldte Uber det vil kaste DE vanntaxi langs Themsen i London.
Det er en god måte å optimalisere eksisterende plass på, sier han Susanna Hall Kihlelvetransportekspert og grunnlegger av Vattenbussenen organisasjon for forskning og påvirkning av urbane vannveier.
– Historisk sett er det slik vi har reistsier Kihl og påpeker at de fleste større byer ble bygget på eller nær vann.
Tilbake til fremtiden
Å revitalisere vannveier med en elektrisk ferge eller autonom ferge for å avlaste trafikkbelastningen på veiene er en enkel løsning, som krever minimal infrastruktur sammenlignet med andre transportsystemer.
En autonom ferge som den utviklet av Zeabuz de er neste steg fordi de også forbedrer operasjonell effektivitet. Det brukes mindre energi og uten mannskap eller sjåfør er det mer plass til passasjerene.
Milliampere
Den første prototypen av den elektriske og autonome Trondheimsfergen ble utviklet av NTNU og heter Milliampere. Den har ingen kaptein eller mannskap, og begrensningen til 12 passasjerer skyldes utelukkende norsk lov. I virkeligheten kunne den romme mange flere passasjerer. Den elektriske fergen Zeabuz bruker kameraer med sensorer for å oppdage hindringer. Et navigasjonssystem (liknende det som brukes i ubåter og fly) overvåker båtens hastighet og posisjon.
Dataene overføres via 5G til en kontrollsentral bemannet av en person som vil tilkalle hjelp i en nødssituasjon. Selskapet understreker at «det vil alltid være et menneskelig individ» å føre tilsyn med.
Zeabuz sier at dens autonome ferge vil være fullt operativ for utbredt bruk i løpet av de neste fem årene.
I alle tilfeller det ser ut til å være en morsom måte å komme seg rundt i byen på og veldig i tråd med fremtidens mobilitet.
Den elektriske og autonome fergen Den vil bli mer og mer attraktiv for byer etter hvert som de utvikler seg.
