Hvorfor Norge forlater NH90-helikoptre

Noe stemmer ikke i historien om NH90-helikoptrene som Norge ønsker å returnere for refusjon (rundt 500 millioner euro), til NH Industries, joint venture-selskapet mellom Airbus Helicopters (F), Airbus Helicopters (D), Leonardo (I) og Fokker (NL). Kunden hevder at NHI ikke er i stand til å skaffe erstatningskomponenter for visse innebygde systemer, etter at effekten av pandemien og pågående geopolitiske endringer forårsaket leveringsforsinkelser til en liten prosentandel av leverandørene.

Imidlertid et fenomen som påvirker alle produsenter over hele verden og ikke bare i romfartssektoren. Men i realiteten hevder Norge at driften av deres helikoptre i antiubåtsektoren er kompromittert og krever også refusjon. Advokatfirmaene må selvsagt ta seg av det, men leveransene av denne kontrakten, fortsatt litt dårlig fordøyd av nordmennene, nådde nå 14 eksemplarer av de 15 forventede og flytimene totalt så langt vil trolig ha redusert betydelig. verdien av individuelle enheter. NH90-programmet ble formelt født i september 1992, datoen for signeringen av helikopterdesign- og utviklingskontrakten mellom Nahema-byrået (NATO Helicopter Management Agency) og industrikonsortiet NH Industries.

INSA

For noen timer siden, i den norske avisen Rnk, hevdet forbundsleder Torbjørn Bongonel, Norsk Fagoffiserforbund, at ansatte i Forsvaret ikke ville blitt lyttet til før regjeringen tok avgjørelsen om å avvise helikoptrene NH90. Beslutningen som ble tatt fredag ​​10. juni, da Oslo-regjeringen innkalte til pressekonferanse for å kunngjøre slutten av NH90-helikopterkontrakten, overrasket offisersforbundet ledet av Bongo. Videre har lederen for helikopteroperasjonsspesialistene hele tiden vært skeptisk til oppsigelsen av kontrakten, fordi han mener at en vesentlig del av problemet ligger i Forsvaret og ikke i de tekniske egenskapene og heller ikke i helikopterets ettersalgshjelp. . På bakgrunn av problemet legger Bongo skylden på den nåværende situasjonen til de nasjonale væpnede styrkene, som, med forbehold om kontinuerlige organisatoriske endringer, ikke har fulgt NH90-operasjonen slik den burde ha gjort.

Bongo sier: «Vi har ikke gjort vår del godt nok når det gjelder organisering og koordinering; bevegelsen av visse agenter førte til tap av kontinuitet i gjeldende programmer. Enkelt sagt kan du ikke forvente å ha reservedeler på lager hvis ingen har bestilt dem eller har penger til å betale for dem. » I Oslo Defence hevder noen også at det ikke vil være nødvendig å erstatte NH90-ene med Boeing P8 Orions, fordi de også snart vil lide av samme uorganisering, samt en kronisk mangel på midler og personell som ble rapportert til toppen av de væpnede styrkene for mer enn ti år siden.

Så kanskje ville beslutningen om å si opp kontrakten vært akseptabel, men ikke i dag. I desember 2021 trakk Australia tilbake bestillingen for NH90 til fordel for Made in USA Sikorsky UH-60M Black Hawk-helikopteret. Nok en gang skyldes problemene anklaget av konsortiet store forsinkelser (de norske modellene, bestilt i 2001, skulle ha kommet i 2008), og historien til selskapene i det europeiske konsortiet kan absolutt ikke skryte av store suksesser når det gjelder timing , som skjedde for Panavia Tornado først og, i det minste i begynnelsen, for Eurofighter Typhoon senere. Oslo rapporterer problemer med pålitelighet, overdreven vedlikehold og foreldelse av deler, samt lange ledetider for å utvikle de spesifikke egenskapene som kreves.

Det er sannsynlig at selv om flåten var forventet å utgjøre nesten 4000 flytimer per år, ble det innsett at det ikke var mulig å nå 800, mens driftskostnadene økte. NHI-konsortiet beskrev på sin side det norske vedtaket som «uten rettslig grunnlag», og erklærte seg ekstremt skuffet over opptredenen til regjeringen ledet av Jonas Gahr Støre. I sine uttalelser til pressen forklarer Bongo: «NH90 begynner egentlig bare å komme i bruk. Dette betyr at vi nylig har begynt å installere den om bord på skip, og vi må lære å bruke den. «bruk; hvis vi stopper den og bli kvitt den, vil vi stå igjen i årevis uten anti-ubåtevnen vi trenger, med endelige erstatningskostnader som vil vise seg å være enda høyere enn dagens.Den nåværende regjeringen – konkluderer offiseren – er under press og forhaster seg beslutninger.

roy

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *