I Nordsjøen er 110 kilometer med gassrørledninger under bygging, som skal frakte tonn CO2 fanget av industriinstallasjoner i Nord-Europa bort fra norskekysten. De vil pumpe den med svært høyt trykk 2700 meter dypt i jordskorpen, for å lagre den i en naturlig geologisk forekomst – en saltholdig akvifer dannet for nesten 200 millioner år siden – som vil fange den permanent. Norge har i årevis satset på å lagre karbondioksid under havbunnen. «Nordlys»-prosjektet forventes å tre i drift i 2024: det lover å trygt lagre halvannen million tonn CO2 hvert år, med en prognose for å øke til 5 etter midten av århundret. Men er det mulig å tenke seg den samme teknologien i Middelhavet? «Fra et geologisk synspunkt, ja, men med andre egenskaper”, som han forklarer til GEA Marco G. Malusà, professor i stratigrafisk og sedimentologisk geologi ved Universitetet i Milan-Bicocca. Enklere, selvfølgelig, i Nordsjøen. Spesielt for et digitalt spørsmål: det er mange flere potensielt brukbare nettsteder.

Hvilke forhold må være tilstede for å kunne lagre CO2 under havbunnen?

«Vi må forestille oss lagringssteder som reservoarer laget av porøse og permeable bergarter. Når et ugjennomtrengelig lag er tilstede over disse bergartene, kan det dannes en slags felle: CO2 som injiseres under trykk kan ikke lenger stige til overflaten. «Det ideelle for denne typen teknologi er å bruke allerede uttømte oljebrønner eller saltvannsakviferer som er uegnet for menneskelig konsum på grunn av den høye prosentandelen av oppløste salter.»

Er det noen forskjeller mellom å injisere gass i et gammelt reservoar eller i en saltvannsakvifer?

«Teknisk nei. Metoden er den samme. Det er imidlertid sant at bruk av utarmete hydrokarbonavsetninger fremskynder prosessen fordi de rett og slett er mer studert. Den injiserte gassen må ta plassen etter de utvunnede hydrokarbonene. Den må pumpes med et trykk som er litt høyere enn forholdene den vil finne i dybden. Men uten overskudd, for ikke å forårsake uønskede brudd. Fordelen er at «fellen» allerede er naturlig testet for å motstå geologiske tidsepoker. I tillegg er det allerede tidligere utført seismiske og geologiske undersøkelser, og det vil være lettere å analysere alle parametrene til brønnen. Det er derfor mulig å minimere mulig risiko gjennom hensiktsmessige overvåkingsstrategier. »

Hvor lang tid vil det ta å evaluere de geologiske egenskapene til en saltholdig akvifer?

«I dette tilfellet må vi vite hvordan «fellen» er laget og sikre at det ikke er noen defekter som setter den i kommunikasjon med de permeable nivåene over. Det er usannsynlig at en saltvannsakvifer noen gang har blitt studert på dette detaljnivået, selv om du ikke starter fra bunnen av. Vi snakker i alle fall om år og ikke tiår. »

Middelhavet er en svært seismisk sone, i motsetning til Nordsjøen. Kan dette gjøre mulig lagring mer risikofylt?

«Det er aktive feillinjer. Men vi skal ikke forestille oss at et jordskjelv utenfor den italienske kysten kan frigjøre CO2 lagret i et mulig reservoar. Problemet er snarere at tilstedeværelsen av forkastninger som kan tilskrives denne seismiske aktiviteten er ansvarlig for det lave antallet forekomster og egnede lokaliteter i Middelhavsområdet. I Nordsjøen tok denne typen tektonisk aktivitet nesten slutt for flere millioner år siden, fra da av ble forkastningene forseglet av andre sedimenter og det ble opprettet veldig store reservoarer hvor gassen kunne utvinnes eller injiseres. I Middelhavet har tilstedeværelsen av tallrike forkastninger, ofte fortsatt aktive, ikke gjort det mulig å definere store og effektive feller.

Hvor mye CO2 kan vi lagre i et reservoar eller i en saltvannsakvifer?

«Det kommer an på saken. Men trykket reduserer volumet av CO2 betydelig. For eksempel synker 1000 kubikkmeter karbondioksid på bakkenivå til 20 kubikkmeter 400 meter under overflaten. Ved 800 meter når gassen den superkritiske tilstanden (hvor den kan være tett som en væske, men tyktflytende som en gass, red.anm.) og reduseres til 3,8 kubikkmeter, på større dyp kan den nå 2,7 meter kuber volum».

Bortsett fra teknisk gjennomførbarhet, er lagring av CO2 under havet en god løsning å investere i for deg?

«En økologisk overgang er nødvendig. Det ideelle vil være å redusere klimagassutslippene så mye som mulig. Men det er industrisektorer der dette kan skje med store vanskeligheter. Denne typen løsninger blir da et meget kraftig middel for overgangsperioden som vil føre til at vi oppnår klimanøytralitet. »