Bølgeenergi, Norge forbereder markedet
(Rinnovabili.it) – WaveEL han er i drift. Siden 2. juni i år har Norges første storskala bølgekraftverk begynt å produsere elektrisitet og mate den inn i nettet. Maskinen, en stor flytende bøye krysset av en sylinder vertikal, ble installert tidligere i år i vannet i Runde, en fredelig øy som ligger mellom fjordene på vestkysten. Sylinderen, kalt takselerasjonsrører åpen i begge ender og rommer et hydraulisk stempel som aktiveres av vannsøylens bevegelse inne i sylinderen. Et spesialdesignet koblingsnav og marine kabler (3 km lange) fullfører prosjektet, og lar energien bevege seg fra bøye til bøye. det sentrale elementet og derfra til kysten.
>>Les også: Marine energier, nyheter og perspektiver<
Enheten er resultatet av mange års arbeid, tester og anmeldelser: med en effekt på 250 kW har nå nådd sin «endelig størrelse», som utvikleren forklarer Waves4Power, det er fortsatt bare en opplevelse. Det svenske selskapet har gitt seg selv ett år til å overvåke produksjonen, vurdere reell effektivitet og beregne alle kostnader. Deretter går det videre til neste fase, nemlig kommersiell masseproduksjon ved Fiskaholmen verft.
Plasseringen ble ikke valgt ved en tilfeldighet: med bølger som nådde enda mer enn 14 meter høye, trosset vannet på Runde-øya motstanden til WaveEL fra de første dagene. «Dette – forklarer selskapet – Dette er det vi kaller en sann live-test av systemets overlevelsesevne, selv om designparametrene til fortøyningssystemet er satt for bølger betydelig større enn disse.
>>Les også: Bølge- og tidevannsenergi, her er europeisk fremgang<
En del av æren går til nettverk av industrielle partnere bygget av Waves4Power: hver komponent og element, fra kabelen til den minste skruen, er et resultat av ledende selskaper i sine respektive sektorer, som Siemens eller NKT. «Havvann bærer med seg enorme mengder råenergi og representerer den største uutnyttede kilden til fornybar energi i dag. Konvertering av bølgeenergi til elektrisitet kan potensielt dekke opp til en tidel av dagens globale forbruk. »