Utoya og Oslo-massakren: Drapsmannen Anders Breivik anklager Norge for brudd på menneskerettighetene hans

Den flerfoldige morderen, ansvarlig for massakrene i Utoya og Oslo i 2011 der 77 mennesker døde, møtte opp for dommeren mandag. Han anklager igjen Norge for brudd på menneskerettighetene hans på grunn av isolasjonen, men en domstol hadde allerede avvist disse anklagene i 2016.

ANNONSE

Flerfoldig morder Anders Breivik møtte i retten mandag for sitt andre forsøk på å saksøke den norske stat på grunn av anklagene brudd på hans menneskerettigheter.

Breivik, som nå kaller seg Fjotolf Hansen, en høyreekstremist dømt for å ha drept 77 mennesker med bomber og våpen under massakrene 22. juli 2011, møtte mandag for en Oslo-dommer. Han hevder at hans varetektsfengsling på glattcelle siden han ble fengslet i 2012 utgjør umenneskelig behandling i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Breiviks forespørsel ble avvist allerede i 2016

I Norge er forvaring basert på rehabilitering fremfor straff. Breivik lever med alle bekvemmeligheter (TV, Xbox, treningsstudio), men advokaten hans sier det er umulig for ham å ha meningsfulle forhold til noen fra omverdenen. Advokaten sier at det å hindre klienten hans i å sende brev er nok et brudd på menneskerettighetene hans.

En lignende anmodning, fremsatt i 2016, ble innvilget, men deretter avvist av en høyere domstol. Den ble senere avvist av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Oslo- og Utoya-angrepene

22. juli 2011 drepte Breivik åtte personer i et bombeangrep i Oslo før de drar til den årlige sommerleiren til Young Labour, en sentrum-venstre politisk gruppe, på øya Utøya. Her, utkledd som en politimann, skjøt han og drepte 69 mennesker, de fleste av dem tenåringer.

Året etter ble Breivik dømt maksimal straff på 21 årmed en klausul – sjelden brukt i norsk rettsvesen – som åpner for muligheten til å varetektsfengsle ham på ubestemt tid dersom han fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Under varetektsfengslingen viste han ingen anger for massakrene, som han beskrev som et korstog mot multikulturalismen i Norge.

john

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *