Markus Hvistein Johnsen er en livlig tretten år gammel norsk gutt som bor i Sandefjordi fylket Vestfolden sjarmerende landsby som ligger hundre kilometer sør for hovedstaden Oslo. Til tross for regnet som preger denne atypiske vinteren i Norge sør sentrum, den lille merke nesten hver dag deltar han på det lokale fotballagets treninger.
Inntil for ett år siden merke han var godt integrert i aktivitetene til Runar IL skiklubb og drev langrenn med suksess og lidenskap, eller for å si det på hans språk, prestisjefylt «langrenn».
Den tretten år gamle skandinaven, ball under armen, forklarer seg til norsk fjernsyn NRK begrunnelsen for denne avgjørelsen: «Fotballtrening appellerer mer til meg enn langrenn, for jobbene vi gjorde uten ski på føttene var ikke lenger like morsomme. Mange av vennene mine her i Sandefjord hadde før meg bestemt seg for kun å spille fotball og gi opp langrenn. I tillegg varer fotballsesongen lenger.
Det er kanskje ikke noe rart i endringen av sportsdisiplin som ble gjort i fjor av merke. Men hva skremte norsk fjernsyn i en reportasjesending Skitur dette er tallene publisert av forbundet, som indikerer en bekymringsfull nedgang i antall barn som aktivt trener «langrenn» i en tidlig alder.
Markus er ikke et unikt tilfelle i Norge.
For et land som har drevet med langrenn i flere tiår Nasjonal idrettalarmklokkene startet rett etter VM Holmenkollen av 2011. På dette vellykkede verdensmesterskapet, Norge med stjernene Nordug, Sundby, Bjørgen, Johaug etc. hadde toppet langrennsmedaljetabellen, drevet med vanlig lidenskap og tradisjonell entusiasme gjennom hele løypa av alle fag Kong Harald V.
Fra den datoen til i dag har mer enn tretti prosent av barn i alderen seks til tretten år forlatt aktiv langrenn for å konkurrere i andre grener. Hvis det i 2011 var 56 995 aktive skiløpere registrert i lokale skiklubber, i 2018 Norge dette tallet har blitt jevnt og skremmende redusert til 39 678.
EN tretti prosent tilbakegang av utøvere som spontant reiste spørsmålet på riksdekkende TV Norge: «Vil langrenn fortsatt være vår nasjonalsport i tiårene som kommer?»
Analyserer tvillingenes tall skiskyting, vi kan si at langrenn fortsatt er den vinterdisiplinen som praktiseres mest av nordmenn. I disiplinen av Bø brødre og av Tirill Eckhoff, over samme periode og i samme aldersgruppe var det faktisk en nedgang, men den var mer begrenset sammenlignet med konteksten. I 2011 var det 9.167 deltakere i skiskytingen. Dette tallet økte jevnt og trutt til en topp på 10 151 i 2015, og falt deretter tilbake til 7 874 for to sesonger siden.
Ting endres ikke for andre disipliner: selv i snowboardblant de yngre generasjonene, tallene følger grovt sett nedgangen observert i fondet, men med et lavere antall utøvere. Fra 1008 aktive utøvere i 2011 nådde vi 659 i 2018. Men det vi har til felles skiskyting Og snowboard dette er den vanlige nedgangen som også fant sted blant de over 14 år, en nedgang som foreløpig ikke er særlig merkbar i fondet.
Alle disse tallene, lagt til det faktum at fra 2022 i de nordiske landene (Sverige, Norge, Finland) Verdenscuprenn vil ikke kunne sees mot ekstra kostnad med sannsynlig tap av synlighet for en stor del av befolkningen, bidrar dette absolutt ikke til å inneholde eller gjenopplive unges interesse for vintersport.
Torbjørn Skogstadleder av langrennskomiteen for Norges Skiforbund trekker opp en første dom over disse nådeløse figurene som til tross for de nylige suksessene til Johaug og Klæboskade langrenn på lang sikt Norge: «Vi har kjent disse tallene en stund og tar dem veldig alvorlig. Vi ser at det største fallet er i den yngre gruppen. Vi prøver å sette inn tiltak for å se om vi kan snu den negative trenden. Vi vet også at nedgangen Størst skjedde i Telemarksregionen og i de sørlige regionene Noen årsaker er åpenbare Hvis du ser deg rundt ser du snøforhold som ikke er vinter i det hele tatt Vi Vi vet at når folk ser snø rundt seg med et optimalt miljø. mange tar opp ski. Gode snørike vintre er den beste måten å sikre rekruttering på. Dårlige vintre er et av temaene som har ble fremmet av Forbundet da vi spurte hvorfor rekrutteringen i våre regioner svikter.
Selv i en nasjon med et typisk nordlig klima fra et geografisk synspunkt som Norge, endrer global oppvarming forholdene og vanene til en stor del av befolkningen. Faktisk filen av 19°C registrert i regionen Bergen i uken mellom jul og nyttår Mange steder i sør og i regionen Oslo snøen har ennå ikke dukket opp.
Til tross for disse endrede klimatiske forholdene, norske skiklubber De garanterer imidlertid medlemmene sine utmerkede forhold slik at de kan trene langrenn på best mulig måte både om vinteren og om sommeren. Faktisk, ifølge en undersøkelse utført blant skiklubbDE 95 % av dem har langrennsløyper tilgjengelig innen en halvtimes kjøring, mens 83 % samtidig har den feriesteder og fasiliteter for fondet tilgjengelig for befolkningen. Den samme undersøkelsen viser i hvilken grad det er 79 steder utstyrt for dette rulleski åpent om sommeren, og dette antallet fortsetter å vokse.
Men ved å spesifikt analysere årsakene til forlatelse av skandinaviske barn i praksis av langrennvi oppdager spesielt at Klima forandringer dette er bare én av årsakene. I fjor høst ble Norge Skisenter sendt en spørreundersøkelse til alle skiklubber i landet der de spurte hva som er hovedårsakene til at ungdom slutter med langrenn.
For 77,3 % av klubber er konkurransen og attraktiviteten til andre idretter hovedårsaken til manglende rekruttering av nye skiløpere. Følger med 30,9 % fraværet av en sosialt miljø for gutta. Andre årsaker er meg koster for mye høy med 22,4 %, og treningsøktene er for mange kun ytelsesorientert konkurransepass 14,6 %.
De norske skiklubbene har derfor bestemt at jegjeg «langrenn» Det er ikke så attraktivt for barn som det pleide å være.
If langrenn tapte mer fra 2011 til 2018 tjue tusen gutter, tvert imot, de tre andre store idrettsforeningene i landet, fotball, gymnastikk Og håndball de fikk alle utøvere med forskjellige prosentandeler. Hvis fotball økt med nesten fire tusen enheter nå 164 tusen og håndball vokste mer enn ti tusen barnog gymnastikk sporten som har opplevd en skikkelig medlemsboom dobbelt deres nummer og erstatte seg med mer enn seksti tusen følgere til tallene som fondet nådde på sitt topp i 2011.
Torbjørn Skogstad, mener ikke at økonomien er den viktigste faktoren for å rekruttere yngre generasjoner til fondet. «I klasse seks til tretten har kostnadene fortsatt begrenset innvirkning. De største utgiftene kommer senere, i ungdom med reiser og kontinuerlig skifte av utstyr. Innenfor Forbundet har vi satt ned en arbeidsgruppe som prøver å vurdere situasjonen best mulig og prøve å begrense kostnadene så mye som mulig. Det er fortsatt vanskelig å være helt klar over årsakene til denne nedgangen i oppmøte. Vi synes svaret er svært komplekst og vi må analysere det nøye før møtet vårt neste vår. Vi må bare brette opp ermene og gjøre vårt beste for å gjøre langrenn vår attraktiv for barn igjen. »
I felten Sandefjord, merke og vennene hans, til tross for regnet, fortsetter med glede å spille fotball. Det var ikke kostnadene eller mangelen på snødekte bakker som fikk deg til å gi opp merke gi langrenn. Fotball er nå i sentrum for interessene merke og vennene hans.
Ikke langt fra fotballbanen, Jenny Carlsenogså i alderen tretten og også fra Sandefjord fortsetter treningen på snøstripen best forberedt av den lokale skiklubben. Jenny han bekymrer seg ikke for regnet og planlegger ikke å forlate bunnen: «Det er en sport jeg elsker og jeg har ikke noe imot regnet, faktisk er det deilig å ha litt frisk luft i ansiktet. Langrenn er en morsom sport, den er rask og jeg liker stafetter mer, så vi konkurrerer i kortere avstander som fortsatt går veldig fort.
Vil bli Jenny Carlsen i nær fremtid, a «kopiere» på randen av utryddelse i et land som i flere tiår har gjort det «langrenn» nasjonalsporten så vel som en ekte idrett Religion?