Sport for alle: I Norge er det en realitet og gir medaljer

Norges førsteplass på OL-medaljetabellen i Beijing skiller seg ut, slik det skjedde i Pyeongchang for 4 år siden: hvor kommer disse suksessene fra?

Med avslutningen av vinter-OL i Beijing og formaliseringen av medaljetabellen vekker dette oppsikt førsteplass i Norge med 37 medaljer, en bekreftelse etter 39 i Pyeongchang. Det skandinaviske landet har sikkert noen fordeler knyttet til geografi, som favoriserer det i vintersport, men hvorfor oppnår ikke de andre landene på halvøya de samme resultatene? Videre handler det om et land med 5 millioner innbyggere, tall som tilsvarer halvparten av befolkningen i Lombardia, derfor en potensiell pool av talent som er uforlignelig i USA, Canada, Russland, men også i Japan eller Kina. Til slutt, til tross for at det er et av de rikeste landene i verden, mellom sommer- og vinter-OL den tildeler et budsjett på 15 millioner euro til den olympiske komité, eller en tidel av Storbritannias sommerbudsjett (150 millioner euro). Så gjenstår spørsmålet: hvordan utmerker nordmenn, med en relativt liten befolkning og et ikke-faraonisk OL-budsjett, seg i vintersport?

Svaret er i ordene til Tom Tvedt, president i Norges olympiske komité, i et intervju med The Guardian: Jo flere barn driver med idrett, jo mer statistisk er det mulig å finne talentene som da vil bli idrettsutøvere på internasjonalt nivå. 93 % av norske gutter og jenter driver med minst én idrett, i Italia 40 %. Man kan derfor si at i Norge er idrett i hovedsak en livsstil, tilrettelagt av de tilgjengelige strukturene, som landet har råd til økonomisk, men valgt med overbevisning av barn og voksne, selv i ustrukturerte former og gratis. Til dette må det legges til Frafallet fra idrett blant ungdom er et av de laveste i verden: i USA er det 35 %, i Italia 43 %, i Frankrike 17 % og i Norge 22 %.

I løpet av de siste 20 årene har en rekke studier forsøkt å identifisere årsakene til å slutte med idrett, og det felles poenget med all forskning er tidlig spesialisering, det vil si spesifikk teknisk opplæring for tidlig tilegnelse av ferdigheter rettet mot å oppnå best mulig ytelse. I stedet i Norge, opp til 13 år, driver gutter og jenter idrett uten noen form for klassifisering, pall eller premie. Målet er å sikre at idrett er en del av deres psykososiale utvikling, at det er en form for underholdning og sosialisering og at det får dem til å vokse opp som modne voksne, og ikke som det ti år gamle barnet det sterkeste i verden. Frem til ungdomsårene fortsetter gutter og jenter å drive med sport i sin lille lokale klubb, selv om de er talentfulle og bor i en isolert landsby.

«Vår visjon er sport for alle – sier Tvedt – Før fylte 12 år må du drive med idrett. Så vi fokuserer ikke på hvem som blir vinneren før da. I stedet jobber vi hardt for å integrere barn i våre 11 000 lokale idrettslag. Og vi har 93 % av barn og unge som regelmessig driver med idrett i disse organisasjonene. Som Tvedt forklarer kommer dette alle til gode, fordi Jo mer folk elsker sport som barn, jo større talentmasse vil deres elitelag ha senere.. «Alle medaljene våre har kommet fra idrettsutøvere som startet i lokale klubber. Hvis en idrettsutøver er god, tar vi dem med til Olympiatoppen, vårt eliteidrettssenter, hvor banebrytende idrettsvitenskap spiller inn.»

Det er derfor fra en inkluderende, sosialisering og morsom tilnærming til sport at vi når feltmestere, oppvokst i klubber knyttet til territoriet og lokalsamfunnene de tilhører: men på denne måten opprettholder selv de som ikke blir mestere en knytte til den fysiske og sportslige aktiviteten, fortsette å øve for nytelse og for søken etter eget psyko-fysisk velvære.

Kilde: National UISP

publisert: 23.02.2022 | sett 403 ganger