La oss avklare ett poeng med en gang. Hvis du er en morph-freak og ser etter store, høye, slanke og benete kyr, er den Norsk rød det er ikke for deg. Hvis du tvert imot ser etter en rase som er i stand til å garantere rekord fruktbarhet, misunnelsesverdig helse og i stand til å produsere melk av utmerket kvalitetles disse sidene og gjør noen økonomiske beregninger på virkningen et toveis kryss kan ha på besetningen din.

Velkommen til Hamar, en by nord for Oslo som er hjemsted for hovedkvarteret til Genoet stort samvirke av norske oppdrettere som alltid har hatt kontroll over Genetikk av den norske røde og som leder et genetisk forbedringsprogram med veldefinerte og stadig mer interessante mål på globalt nivå for alle profesjonelle melkebrukere.

Bygget på et bord

«Skatten» deres ble født på tegnebrettet i 1935, da norske oppdrettere spurte etter en ku som kunne yte det beste av seg selv i et land med vanskelige, om ikke ekstreme, miljøforhold. På den tiden var det flere raser i stallen, Norsk Rød og Hvit, Rød Trondheim, Rød Polled Østland og Ayrshire, som hver for seg skulle bidra til den Norsk Røde vi kjenner i dag. Et prosjekt som har fortsatt siden uten avbrudd og som Geno fortsetter å kunne regne med en arv på 200 tusen rene kyrsom representerer mer enn 95 % av landets melkebesetning, etterfulgt av et team på 800 veterinærer og 120 inseminører.

Helsedata

En utbredt tilstedeværelse som har registrert alle helsehendelser vedrørende norsk storfe siden 1970-tallet, takket være ganske streng lovgivning som tildeler veterinæren ansvaret for å utføre alle «sanitære inngrep» på besetningen (inkludert avhorning), ved å notere i en individuell fil behandlinger og medisiner som brukes.

Resultatet? En norsk rød helsedatabase som ble brukt til å genetisk forbedre en hardfør ku, holde den sunn og fruktbar, samtidig som den økte melkeproduksjonen. Der motstand mot mastitt og ketose det har vært en del av indeksene i mer enn tretti år, men arbeidet utført av genovesiske genetikere har også gitt eksepsjonelle resultater når det gjelder fruktbarhet. I de besøkte stallene, med en gjennomsnittlig produksjon på mellom 80 og 90 kvintal melk, er gjennomsnittlig antall doser per befruktning 1,2 til 1,6 med mer enn 72 % av kyrne drektige etter første inseminering. Data som taler for seg selv. En arv som Geno utnytter ved å tilby løpet inntoveis kryss på Frisona å forbedre de mest kritiske aspektene som svarte og hvite kyr ikke kan løse ellers. En mulighet som Bånd Abs gikk ikke glipp av denne muligheten ved å inngå en eksklusiv distribusjonsavtale for Norsk Rød genetikk som skal brukes i programmet Hyvig kryssing^TM.

Mateffektivitet

Håvard Melbo Tajetansvarlig for forskning og utvikling ved Geno, ser allerede på fremtiden og minner om den positive effekten av genomikk i utvelgelsen av Norwegian Red og forsøkene som er utført for å finne nye fenotyper å jobbe med, som f.eks.fôreffektivitet (en ad hoc-indeks bør publiseres innen 2019) eller metanutslipp. To parametere studert for tiden ved bruk av siste generasjons automatiserte stasjoner. En betydelig investering for kooperativet som med en omsetning på 45 millioner euro hvert år investerer 15 % i forskning, til beste for norske oppdrettere og indirekte også italienere.

Selektive mål? I viktig rekkefølge: melkeproduksjon, fruktbarhet, jurkonformasjon og jurhelse. Et arbeid som kan gjøres på en populasjon bestående av 96 % kyr registrert i stamboken, med en andel genotypede emner som øker hvert år, både på invitasjon fra Geno og på forespørsel fra oppdretterne.

Resultatet? En presisjon som ikke har like i andre raser og som gjør at andelslaget ikke kan plassere mer enn 15 000 doser for hver okse på det norske markedet, for hele tiden å opprettholde lav innavl i en bestand som ikke Det er absolutt ikke enormt.
Så hvis besetningens fruktbarhet trender nedover og veterinærregningene øker, bør du vurdere Norsk Rødt og kryssingsprogrammet. Hyvig^TM utviklet av Abs. Du kommer ikke til å bli skuffet.

redigert av redaksjonen