Bare noen dager igjen til prisutdelingen Nobel pris og en bok åpner kontroversen om modaliteter for attribusjon av Nobels fredspris. Il Foglio bladde gjennom sidene til Fredens sekretariat av Geir Lundestad, norsk historiker som mellom 1990 og 2014 var direktør for Den Norske Nobelkomité. På sidene i boken sin ramser Lundestad opp episoder og priser som er uklare og tvilsomme, men fremfor alt diktert mer av politikk og politisk korrekthet.

Mens Akademiet kritiserer historikeren for brudd på hans taushetsplikt, forklarer Lundestad at avstemningen ofte kalibreres etter geografisk logikk: «La oss ta saken om den kenyanske miljøaktivisten. Wangari Muta Maathai, i 2004 ble det bestemt at Nobels fredspris skulle tildeles en kvinne som også var afrikansk og muslim. Hun var den eneste som oppfylte alle tre betingelsene. » Samme for Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman i 2011.

For Lundestad spilte norsk politikk en nøkkelrolle for om prisene ble delt ut eller ikke. Mellom 1994 og 2002 var komitémedlem og den norske lutherske politikeren Gunnar Stålsett angivelig sterkt imot muligheten for at Nobels fredspris ble tildelt til Johannes Paul II. Som et resultat av fortjente, men ikke tildelte priser, skal Václav Havel, leder av fløyelsrevolusjonen og president i Tsjekkoslovakia fra 1989 til 1992, ha fortjent denne prisen til Lundestad.

Blant de ufortjente prisene er også den som ble gitt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Lundestad sier han støttet ham, men angret senere: «Han fortjente det ikke og mange Obama-tilhengere mener det også i dag.» Også prisen forDen Europeiske Union i 2012 ville den ha kommet takket være sterkt press fra Thorbjørn Jagland, kommisjonens president og European Labour-leder.