Alpene har mye å tilby, men nå og da vil du reise utenfor landet vårt. Har du noen gang tenkt på Norge som et reisemål for en turopplevelse?

Som med de fleste eventyrene som venter meg, dagen før avreise, raser hodet mitt og jeg kan ikke få en god hvile. Jeg har bare lister i tankene. Om hva som venter meg dagen etter, hva jeg putter i kofferten, hva jeg kanskje har glemt, hva jeg absolutt må kjøpe… kort sagt en natt med ettertanke omgitt av sunn prestasjonsangst og spenning for reisen som blir.

Også for denne turen til Norge er entusiasmen på topp, ikke bare fra meg men fra hele crewet, jeg ser det i øynene deres. Vi er åtte, seks gutter og to jenter som bare vil surfe så mange norske bakker som mulig og utforske dette fantastiske landet. En mye etterlengtet tur, ettersom den var planlagt og hoppet over to år på rad.

Denne gangen er det borte! Destinasjon Norge

Jeg laster kofferten og spesialbagasjen med det eneste håp om at jeg ikke har glemt noe vesentlig. Gitt mitt høye nivå av glemsel, kan jeg komme til Norge og starte med: «Gutter, jeg har glemt min DVA!!! «. Heldigvis gikk alt bra frem til Tromsø, hvor vi imidlertid ikke fikk levert en koffert.

Nå, hvis vi var på Maldivene, to dresser mer, to mindre, ville det ikke gjort noen forskjell, men for ti dager i Norge, under en tur organisert eksklusivt for fjellklatring, kunne det å ikke ha eget utstyr forårsake panikk. angrep. I hvert fall for meg. Men nei! Guttene våre er litt motløse, men de tenker umiddelbart på en løsning. Vi skal leie det vi trenger og skal være med i huset som tar imot oss i ti dager.

Vårt hus

La oss ta det igjen Lyngseideten liten landsby Nord for Tromsø, og vi begynner å lete etter det lille huset vårt. Jeg merker, med nysgjerrige øyne, at bygningene nesten alle er hytter, velholdte, alle i lyse farger. Noen, hovedsakelig de ved sjøen, har en liten båt i hagen og mange har mange dekorasjoner laget med julelys.

Vi kommer endelig til «vårt hus», et veldig innbydende hus, godt vedlikeholdt og utstyrt med alle nødvendige bekvemmeligheter: skotørker, hydromassasjebadekar, en pen komfyr… kort sagt alt du trenger for en kvalitet etter turen. Hver av oss velger et rom, og etter å ha satt oss til rette, over et utmerket glass vin, begynner vi å konsultere mulige reiseruter for neste dag.

Kun snø, vind og arktisk kulde

Og så blir en drøm umiddelbart levende, en drøm som heter «Alles gudmor». Korridorer«. En kanal på cirka 1000 meter som har sitt utspring ved bredden av fjorden med en nesten umulig tilnærming. Men jeg skal fortelle deg om det senere.

«Nei folkens, vi kan ikke bare hoppe inn i dette som en start, la oss finne ut hvor vi er og hvordan vi skal skyte, la oss redde denne bomben for de neste dagene.» Og derfor velger vi en Jaegervasstinden, en reise på rundt 1500 meter over havet som ender med en fantastisk kanal.

Vel, det er første og siste dag vi ser sola i Norge. I det følgende byr dette skandinaviske landet oss kun på snø, vind og arktisk kulde. Og du vil tenke: «Men ja kom igjen, vi spiser i hvert fall godt, du vil ha spist mye fisk! «. Fisk? Hvilken fisk? Marta og jeg jaget fiskere og fiskebåter, alltid med en håndfull fluer i hånden. «Ja, men etter å ha tilbrakt dagen i kulden vil du ha dratt til den første puben i byen for å lytte til lokale historier og stjele noen hemmelige steder.«. Pub? Hvilken pub?

Fra klokken 18 og utover er det ingen som serverer alkohol (eller selger det!), og fra vi var der, forsto vi at det å se solen noen perioder i året ikke gjør deg til en spesielt gjestfri person. Derfor er vårt elskede Sør fullt av farger og glade mennesker! For solen, folkens, en grunnleggende ingrediens for et lykkelig liv. Eller det er i det minste min tanke.

La oss gå videre til våre eventyr

Vi får snart en slags norsk hverdag. Hver kveld velger vi omhyggelig neste dags rute, og sammenligner og vurderer de ulike forslagene basert på snøforhold, vind, mulige bakker og avstand.

Om morgenen går alarmen rundt klokken 06.30 (hos Marta og meg foretrekker hannene å løpe tidlig om morgenen), etterfulgt av en god frokost og en rask yogaøvelse. Klokken 07.30 satte sjåførene våre Ricu og Diuz bilen på vei til den etablerte ruten. Vi hadde fantastiske turer. Selv om været ikke var det beste, så vi steder som vil forbli i våre hjerter. Helt uvanlige landskap, mellom flora preget av busker, bjørker og lav, og fauna som aldri sluttet å forbløffe oss. Mamma, så spennende det er å møte reinen!

Uten å glemme kryssingen av frosne fjorder, kanalene med direkte ankomst til stranden, bading i islagt vann, eller til og med laksefiske (som åpenbart mislyktes på veldig kort tid). Og hvilken SKIkjøring! På slutten av turen ble vi rammet av en sterk storm der det snødde i 4 dager i strekk. Uten at vi kjente fjellene rundt oss, gikk vi opp bakkene til visse punkter, og så snart tåken løste seg surfet vi i full fart i disse jomfruelige bakkene helt til det siste flaket. Etter det gjentok vi og gjentok det vi nettopp hadde beskrevet til vi ikke hadde energi igjen.

På den tiden ble det ikke bare kjørt ski i snødekte bakker, men også på veien. Vi bandt et tau inne i bilen og gikk på ski i pudderet langs vognveien og stoppet ting, ikke si det til noen!

Dagens program

Etter de ulike løpene begynner sulten å gjøre seg gjeldende, men lunsjen kommer nesten aldri før klokken 16. Vi pleier å handle på det eneste supermarkedet i landet og kose oss med matlaging. Eller i det minste, menn har det gøy! Alle har en veldig spesifikk rolle. Ricu, lasagnekokk. Diuz, gnocchi og pizzakokk. Bertu, risottokokk. Marta og jeg tar oss av den sunne delen av ferien, mens Edo, Ghello og Zecca tar seg av alkohol- og aperitiffdelen.

Gå og gjør»Gudmoren til alle korridorer«Det er bare to ruter: krysse en fjord på 10 minutter med båt eller reise 8 km mellom terninger av stein og ras og deretter opp kanalen. Flere ganger, mens vi utforsket «drømmen», stoppet vi for å kjøpe røkelaks «dør til dør». Et skilt skrevet på norsk fikk oss til å tenke at selgerne eide en båt og kunne tilby skiheiser til andre siden av banken. Men akk, vi endte alltid opp med å kjøpe laks laget av dem, og det var det.

Etter en rask lunsj er det de som hviler seg, de som tar en varm hydromassasje under snøen, de som begynner å studere neste dags rute, de som driver med yoga og de som trener på balansebjelken (Edo fikk meg til å ta av meg litt av jakkene for å legge bjelken i kofferten, forstår du?!). 19.00 kommer på et blunk, og mens middagen tilberedes tar vi en aperitiff. Vi prøver flere ganger å se en film etter å ha spist, men vi kommer nesten aldri til slutten! Disse norske dagene er intense!

Hva kan være mer enkelt og renere enn naturen?

Gutter, jeg har fortsatt mange anekdoter å fortelle, men det er dessverre ikke mer tid eller plass. Jeg håper jeg har formidlet til deg selv et minimum av følelsene som en tur som denne kan gi og gitt deg lyst til å oppdage nye grenser!

Jeg håper å komme tilbake til dette fantastiske landet snart. «Gudmoren til alle korridorer» er der fortsatt, jomfru og venter på å bli erobret.

En stor takk til dette spesielle mannskapet som alltid holdt seg på banen, til tross for været virkelig mot oss, et mannskap som alltid var positiv og alltid støttende. På slike turer må man tilpasse seg naturen, det tilsier loven. Og hvor slitsomt det enn var å se solen midt i snøen og stormen, følte vi det likevel. For til syvende og sist er det de enkleste tingene som får hjertet til å slå. Uten for mange komplekser eller mekanismer. Ingen triks eller gimmicker.