Ti år til dagen etter at Anders Behring Breivik forsøkte å drepe henne på Utøya, dro Astrid Hoem tilbake til den norske øya for å fortelle en gruppe tenåringer hvordan hun reddet seg selv mens andre døde rundt henne av henne. «Han skjøt en jente i ryggen som var ved siden av meg og som tryglet meg om å fortelle foreldrene at hun elsket ham fordi hun trodde hun skulle dø,» sa Hoem, 26 år, til elever på videregående skole. Jenta han snakker om overlevde.
Studentene deltar på en tredagers workshop om konflikthåndtering og antirasisme. De lytter i stillhet mens Hoem gjenkaller minnene sine og forteller hvordan han lå urørlig i to timer under en stein. Han ringte ikke vennene sine i frykt for at ringingen av telefonen ville gjøre det mulig for Breivik å finne dem. Hun var overbevist om at Norge var i krig.
22. juli 2011 detonerte Breivik en bilbombe utenfor Statsministerens kontor i Oslo, og drepte åtte mennesker, før han reiste til Utøya og skjøt og drepte 69 personer på en ungdomsorganisasjons sommerleir i Arbeiderpartiet. De overlevende, mange av dem var tenåringer på den tiden, er fast bestemt på å konfrontere den ytre høyre-ideologien bak angrepet. «Det er viktig å snakke om det fordi jeg vil ikke at dette skal skje igjen,» sier Hoem.
Emulering og forebygging
Dette har faktisk allerede skjedd. I mars 2019, i New Zealand, drepte den hvite overherredømmet Brenton Tarrant, som hentet inspirasjon fra Breivik for sitt manifest, 51 mennesker i to moskeer.
Noen måneder senere drepte norske Philip Manshaus sin adoptivsøster av kinesisk opprinnelse og forsøkte å skyte tilbedere i en moske. I følge en rapport fra rettspsykiatere siterte Manshaus Tarrant som en inspirasjon.
«Disse meningene, disse konspirasjonsteoriene, dette hatet… er sterkere i dag enn de var for ti år siden,» sa Hoem til Reuters.
I april, på kongressen, vedtok Arbeiderpartiet at dersom det vant valget i september, ville det opprette en kommisjon for å undersøke livene til Breivik og Manshaus, for å forstå og forhindre radikalisering. Kommisjonen skal også undersøke saken om nordmenn som ble islamistiske krigere i Syria.
«Hva kan vi gjøre for å forhindre at barn, spesielt hvite menn, utvikler ideer så ekstreme at de tror de kan drepe bare fordi de er uenige med noen? Vi må forstå hvordan vi kan forhindre disse tragediene på skoler, på Internett, i lokalsamfunnene våre, sier Hoem.
Politikkens rolle
Overlevende ønsker å offentlig diskutere visse politiske trender som de mener ideologisk rettferdiggjør ekstremistisk vold. Breivik mente at Arbeiderpartiet hadde forrådt Norge fordi det hadde tillatt muslimer å bo i landet, som en del av det han så som et globalt komplott for å gjøre islam til den dominerende religionen i Europa, og erstatte kristendommen.
Overlevende mener at noen høyreorienterte politikere legitimerer dette synet ved å angripe muslimer og kalle dem en trussel mot det norske samfunnet.
Det siste tiåret har det høyreekstreme Fremskrittspartiet gjentatte ganger slått alarm over påstått «snikislamisering» i strid med Norges tradisjonelle levesett. Partiet, som gjentatte ganger har fordømt Breiviks handlinger, avviser at hans posisjoner gir næring til høyreekstremisme. Leder Sylvi Listhaug gjentok imidlertid sin intensjon om å etterlyse en tøffere politisk tilnærming til innvandring og integrering.
Oppførselen til de overlevende står i kontrast til den norske responsen den gang, som la vekt på samhold og konsensus. I månedene etter angrepet dreide debatten seg om myndighetenes feil, som politiets forsinkede respons på Utøya, snarere enn Breiviks verdensbilde.
«Tiårsjubileet 22. juli gir oss muligheten til å se på fortiden og kalibrere debatten på nytt,» understreker Hallvard Notaker, forfatter av boken Arbeiderpartiet av 22. juli
(Ap og 22. juli).
(Oversettelse av Andrea Sparacino)
