Hva er statusen til «kvinnekvoter» i Europa og Italia? Dette poenget ble fremhevet under konferansen «Women on the Board», arrangert i Europaparlamentet av S&D-parlamentsmedlem Alessia Mosca. I vårt land har det siden ikrafttredelsen av «likestillingsloven» vært en økning på 22 % i antall kvinner i styrene i børsnoterte selskaper og på 24 % i offentlige selskaper. Vi må imidlertid være på vakt mot «Norge-effekten» der kvinnekvoter, selv om de har vært gjeldende i et tiår, ikke har ført til en vesentlig økning i kvinnedeltakelse blant konsernsjefer.
«Det var viktig for meg å ta et første øyeblikk av refleksjon over denne saken,» sa Mosca, som sammen med sin kollega Lella Golfo fremmet lov 120 i 2011, den om kvoter for kvinner, som mottok støtte fra det todelte italienske parlamentet. «Jeg tror at selv på europeisk nivå kan vi heve standarden og oppnå viktige resultater, spesielt når det gjelder kulturelle endringer, som er den vanskeligste prestasjonen,» la Mosca til. Lovverket som bærer navnet hans ble definert av Viviane Reding, daværende EU-kommissær for rettferdighet og statsborgerskap, som en modell for å følge og inspirerte hennes fellesskapsdirektiv, som fortsatt godkjennes av fellesskapsinstitusjonene. «Dette var den hardeste kampen jeg ledet i kommisjonen,» sa Reding, som ønsker å påtvinge minst 40 % kvinner tilstedeværelse i styrene i børsnoterte selskaper. Økningen i kvinnelig representasjon tjener til å skape, sa den tidligere kommissæren, blandede beslutningsråd «som garanterer større økonomiske fordeler og derfor vekst og konkurranseevne».
Monica Parrella, medlem av likestillingsavdelingen i presidentskapet i Ministerrådet, tok oversikt over situasjonen for italiensk lovgivning angående kvinners deltakelse i bedriftsrevisjoner. Den globale rangeringen av kvinnerepresentasjon i styrene gleder ikke landet vårt, forklarte Parrella, som «bare er på 114. plass av 135 land, men med loven er det tatt 120 skritt fremover». Det var «betydelig ansvarlighet» over toårsperioden 2013-2014, samt positiv etterlevelse av de nye reglene av de rundt 4000 berørte selskapene: «Bedrifter som i utgangspunktet ikke overholdt kvotene, slutter etter første advarsel. vi overholder det, og vi har aldri behøvd å vedta inndragning av et råd for ikke-håndhevelse av reglene,” forklarte Parrella.
Rosa kvoter betyr imidlertid ikke nødvendigvis større deltakelse av kvinner i bedriftens beslutningsprosesser. «Tilfellet Norge, hvor disse kvotene har vært i kraft i et tiår – lagt til Parrella – har ikke gitt flere kvinnelige administrerende direktører, det har ikke vært noen økning i antall toppledere og derfor heller ikke strukturelle endringer.» Som konklusjon er det faktisk nødvendig at kvinnene som nå sitter i styrene og som har beslutningsmakt fremmer denne kulturen og en ny organisering av arbeidet, ellers er risikoen at det etter ni år ikke vil være noen vil ikke være mer omsetning, og det vil bare være en bortkastet mulighet.»
