Filming. Den matte lyden av kuler bryter ut i det frosne paradiset i nord. Øya Utøya vil fra dette øyeblikket for alltid være knyttet til det blodigste angrepet utført av en ond galning; en enkelt mann, bevæpnet til tennene, med mål om fysisk å eliminere hele den herskende klassen til den norske venstresiden.
22. juli 2011 vil for alltid forbli en mørk dato i norsk historie. Det var dagen landet ble rystet av en rekke terrorangrep utført av ekstremisten Anders Behring Breivik. Først i hovedstaden Oslo, deretter på Utøya, og forårsaket døden til 77 mennesker og skadet mange andre. Om morgenen den tragiske dagen detonerte Breivik en bilbombe i regjeringsdistriktet i Oslo, nær norske regjeringsbygninger, inkludert Statsministerpalasset. Eksplosjonen forårsaket betydelige skader og døden til åtte personer, samt mange skader.
Dette første angrepet skapte panikk og forvirring i byen da sikkerhetsstyrker prøvde å forstå hva som skjedde. Men det var bare en smakebit, en slags avledning. Etter eksplosjonen reiste Breivik til Utøya, hvor en sommerleir i regi av Arbeiderpartiets ungdom fant sted. Forkledd som politimann åpnet Breivik vilkårlig ild mot deltakerne, inkludert mange unge.
Han ble arrestert etter massakren, uten å gjøre motstand. Angrepet varte i mer enn en time, og resulterte i døden til 69 mennesker, de fleste av dem tenåringer og unge voksne. Angrepene i Oslo og Utoya utgjør en enestående tragedie for Norge, et land kjent for sin politiske stabilitet og sosiale åpenhet. Volden og brutaliteten til disse angrepene har dypt påvirket nasjonen og hele verden, og rokket ved grunnlaget for et fredelig samfunn. Etter angrepene kom det raskt frem at Breivik var en ekstremist med sterkt fremmedfiendtlige ideologier. Gjennom sitt manifest, publisert kort tid før angrepene, uttrykte han sitt hat mot det flerkulturelle samfunnet som Arbeiderpartiet ønsket. Rettssaken fant sted våren 2012.
Breivik fremsto tilregnelig og helt klar. I retten hevdet han at han hadde tatt grep for å sende en «sterk melding til folket, for å få slutt på skaden som ble påført Arbeiderpartiet». 24. august 2012 ble massakreren dømt til tjueen års fengsel: for lite, ifølge noen, for en mann som var i stand til å drepe 77 mennesker. Paradoksalt nok visste Breivik dette og hadde utnyttet mildheten til det norske rettssystemet, som ikke gir fengsel utover 21 år. Paranoid, kynisk, vrangforestillinger; Breivik representerte marerittet til et flerkulturelt samfunn og samtidig nekrosen av høyresiden.
Dens ideologi er en blanding av protestantisk kristendom, nazisme og odinisme; han ønsker å være forfatter, være grunnleggeren av en høyreorientert revolusjonær bevegelse. Heldigvis hadde gesten hans ingen tilhengere: bevegelsen hans forblir ikke noe annet enn en vrangforestilling, vrangforestillingene til en galning ansvarlig for den største politiske massakren i Norges historie.
