Aldri før kunne vi si at de alle var vinnere. Å løpe 24 timer i regn, legge til kulde og øke trettheten for «dronningen» av ultramaratondistanser er virkelig over alle grenser. Det er av denne grunn at applausen må omfavne alle deltakerne i den 15. utgaven av 24 Hours of Turin, som fant sted på Parco Ruffini og samlet mer enn 250 ryttere. Løpet (delt i de tre planlagte distansene) er et resultat som virkelig overgår enhver optimisme. spådommer fra Super Marathon Italia Club som var ansvarlig for organisasjonen.
Det er kanskje ikke tilfeldig at to skandinaver til slutt vant hovedløpet, synlig mer vant til de vanskelige værforholdene. Seieren belønnet nordmannen Simen Holvik (Gti Friidrett) som delte ledelsen i lange perioder av løpet med sin landsmann Line Caliskaner (Romerike Ultraloperklubb), som til slutt vant på de respektive rangeringene og for sistnevnte en klype bitterhet i grensebryteren. bevis på å ha gått glipp av løpsrekorden, etablert i fjor av tsjekkiske Petra Pastorova med ingenting, mindre enn 3 km forskjell, som på disse nivåene er ingenting.
«Jeg visste ikke at jeg var så nær rekorden – sier Line Caliskaner, prosjektleder i finansfeltet – det var veldig vanskelig på grunn av værforholdene: Jeg ville ha foretrukket å løpe 24 timer i 30 grader i stedet for med all denne kulden og regnet. Bortsett fra det var det et perfekt løp med tanke på organisering, løype og kontekst.» Bak henne kom andreplassen Michela Ruzza (GS Interforze Torino), en lokal idrettsutøver med 177,743 km under beltet og klar i morgen for sitt arbeid som en grunnskolelærer Tredjeplass var Lombardia Francesca Scola (Vegan Power), alltid til stede på Club Super Marathon Italia-arrangementene, med 166.194 km.
Når det gjelder herrenes 24 timer, noterte Holvik med 246.435 km den tredje beste prestasjonen i ultraløpet Ruffini, langt unna rekorden til briten Robert Britton som løp 277.439 km i 2023. – Målet mitt var å løpe 265 km for å bli bedre. med én kilometer den nåværende norske nasjonale rekorden, men i dette klimaet var det rett og slett ikke mulig – forklarte Holvik – jeg tilbakela fortsatt den nødvendige distansen for å kvalifisere meg til det norske landslaget ved neste verdensmesterskap. 24 timer i Frankrike. To italienske ultraløpere fullfører pallen for menns 24 timer. Sølvmedaljen gikk til Fabio Costi (Bergamo Stars Atletica) fra Emilia med 197,142 km, mens bronsemedaljen gikk til Pier Giuseppe Monegato (Running Saronno) med 187,281 km.
To andre distanser ble inkludert i helgen. På 8 timers sprinten, ankomst og førsteplass for Cristian Re (Gs Valgerola) som med 90,962 km dominerte Davide Giribaldi (Albenga Runners) med kun 1 meter. Tredje, men også veldig nærme, er Cristiano Rollo (Impossible Target) med 90,356 km. Elisa Floriano (Team Marguareis) vant kvinneløpet med 85.597 km tilbakelagt foran Elena Cristina Floreani (Gs Aquile Friulane/80.036) og Gaia Porcellini (Gs Valgerola/79.518).
I 100 km-løpet, dedikert til minnet om Attilio Liberini, fortsetter spanjolen Ivan Penalba Lopez (Metaesport Valencia) å høste suksesser i Italia etter seieren i Venezia Ultramarathon i fjor. Ibereren knuste løpsrekorden ved å fullføre innsatsen på 6t54’32». Store hull for alle andre: den andre Alessio Grillini (Liferunner), vinner av 8H i Fano to uker tidligere, på 7h48’46», den tredje Benito Pasquariello (Bergamo Stars Atletica) på 8h30’16». Utenlandsk seier også blant kvinner med sveitsiske Julia Fatton (TV Rheinau 1893) med en tid på 9h45’36», bak hennes andre trinn på pallen for Elena Cantone (Aries Como Athletic Team) med 10h19’55», tredje The Swede Anna Simonsson (Bergen Løpeklubb), debuterer over distansen, på 11h30’27».
Stor tilfredshet fra alle deltakerne, som setter pris på det organisatoriske arbeidet under slike vanskelige forhold, så vel som fra presidenten for Super Marathon Italia Club Paolo Francesco Gino: «Vi er veldig glade for oppnådd resultat, både når det gjelder deltakelse og «i vilkår for resultater. . Det er synd med regnet, som imidlertid ikke stoppet deltakernes lyst til å løpe og på ingen måte påvirket støtten som Fidal-frivillige og dommere ga uten å skåne seg selv og som jeg vil takke. Hvis vi virkelig ønsker å finne en feil i 24 timer i Torino, er det at nå må vi vente et år for å kunne oppleve det igjen.»
