En norsk kvinne fikk asyl i Polen etter at hennes lands sosialtjeneste truet med å ta bort hennes 23 måneder gamle datter. Silje Garmo, 37, er den første statsborgeren i det skandinaviske landet som ble flyktning i EU siden andre verdenskrig.
De andre sakene
Det er ikke første gang Barnevernet, byrået med ansvar for beskyttelse av mindreårige i Norge, blir anklaget for å skille foreldre fra barna for lett. Seks saker ble brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Ulike menneskerettighetsorganisasjoner, men også regjeringer som Russland og India protesterer mot norske sosialtjenesters metoder. En bemerkelsesverdig sak skjedde i 2011, da to tsjekkiske barn ble tatt fra foreldrene etter at faren ble anklaget for seksuelle overgrep. Mannen ble senere ryddet, men barna ble likevel separert og plassert i fosterhjem hos norske familier. I 2016 fant flere protester sted utenfor norske ambassader i ulike deler av verden over saken om Ruth og Marius Bodnariu, som fikk sine fem barn tatt fra seg, anklaget for å ha brukt overdreven tvangsopplæringsmetoder.
Flukten
Garmo ankom Warszawa sammen med Eira, som den lille jenta heter, i mai 2017 etter at faren til den andre datteren hennes på 13 år anklaget henne for overdreven bruk av smertestillende midler og å ha ført et kaotisk liv. «Han involverte sosiale tjenester – sa kvinnen til den polske avisen Super Express – og når de først er i gang, stopper de ikke. De tar barna dine fra deg selv om det ikke er det minste bevis og uten dommerordre.» Etter at han dro, ble leiligheten der han bodde ransaket. «Da jeg presenterte kandidaturet i Warszawa, ble tjenestemennene overrasket – fortsatte Garmo. -, de ba meg flere ganger om å gjenta opprinnelseslandet. De kunne ikke tro at jeg var norsk.»
Statsministerens tale
Hun fikk asyl takket være inngripen fra den polske statsministeren Mateusz Morawiecki. Dette er hva Oslo pinsepastor Jan-Aage Torp avslørte til den britiske avisen The Times: «Det er ingen tvil om at Polen grep inn vel vitende om at denne gesten kunne ha forårsaket friksjon med Norge.» I en uttalelse sa det polske utenriksdepartementet at «konstitusjonelle garantier for beskyttelse av svangerskap, farskap og familieliv ble tatt i betraktning.