Etter forbudet mot kull i 2015 er det nå også tilfelle for en stor del av olje- og gasselskapene. Den norske regjeringens anbefaling til sitt mektige suverene formuesfond er klar, selv om den er et resultat av mange interne konflikter. Oslos Statens pensjonsfond utland (forvaltet av sentralbanken på vegne av Finansdepartementet) vil måtte selge aksjer i olje- og gasselskaper. Men ikke alle. Foreløpig starter vi med et første steg som gjelder 134 selskaper som kun er aktive i leting og produksjon, sparer de «store» som dekker hele verdikjeden, fra brønn til distributør, fordi mange av dem allerede har startet aktiviteter innen fornybar energi.
Det rikeste fondet i verden
Dette er imidlertid ingen enkel bragd. Det norske fondet er det rikeste i verden med en verdi på over tusen milliarder dollar, mens dets aktiva i «olje og gass»-sektoren, som når 37 milliarder, inkluderer nesten alle verdens «majors». Disse er 2% i BP, Royal Dutch Shell og Total, rundt 1% i Exxon Mobil og Chevron og også en andel i den italienske ENI, lik rundt 1,6%. I denne fasen vil imidlertid fondet starte fra en gruppe E & P-fokuserte selskaper (faktisk 134) som er verdt rundt 8 milliarder dollar. Bør vi forvente at denne beslutningen skal forårsake et sjokk på finansmarkedene? Dette beroliger absolutt ikke operatørene, selv om salget – de avklarte umiddelbart i Oslo – ikke vil skje umiddelbart og nødvendigvis vil vare lenge. Ingen vil tape mange penger. Trenden er imidlertid klar, og vil ikke unnlate å påvirke valgene til mange andre investorer.
Farvel til kull i 2015
Det er faktisk en presedens som vi må vise til, og det var det norske fondet selv som skapte det da det i 2015 måtte følge en annen regjeringsanbefaling, nemlig å gå ut av selskaper som er aktive innen kull . Innføringen av regelen om at det skulle ha solgt aksjene til selskaper som hentet mer enn 30 % av omsetningen fra salg av kull, forhindret imidlertid ikke handelsgiganter som Glencore og grupper av forbli i fondets portefølje. aktiv i gruvesektoren som BHP. Et faktum som nylig har vekket klager og protester fra noen miljøorganisasjoner og opposisjonspartier.
Forretningsspørsmål
Men det er nettopp på miljøplanet at vedtaket som Oslo tar i dag om olje og gass er kritikkverdig og inneholder ulike motsetninger. I motsetning til det som ble gjort med kull, er den norske regjeringen faktisk langt fra å hevde at investeringer i hydrokarbonsektoren bør forlates, fordi fremtidens energi motvirker olje og gass. Hovedårsaken til denne avgjørelsen er nettopp det motsatte: gitt at statens inntekter er svært avhengige av oljesektoren, er det bedre for det suverene fondet å gå bort fra det, for å unngå skaden det dobler på kassen. Det handler derfor mer om næringsliv enn miljø: Norge er den ledende europeiske oljeprodusenten med rundt 2 millioner fat per dag, den tredje verdenseksportøren av naturgass etter Russland og Qatar, og 40 % av eksporten og mer enn 15 % av sin BNP avhenger av hydrokarboner.
Oppmerksomhet på miljøet er fortsatt et kontroversielt punkt for det skandinaviske landet, som skylder sin velferd til utnyttelse av marine forekomster av fossile kilder som olje og gass, mens det på kontinentet produserer l Det produserer elektrisitet nesten utelukkende fra rene kilder som vannkraft og, igjen takket være olje- og gassinntekter, gir det betydelige insentiver for elbiler. Så gunstig at det gjør Norge til det første landet i verden: I 2018 økte salget med 40 % og markedsandelen var 31,2 %, én av tre kjøretøyer er elektriske. Energiens motsetninger.
