Den norske regjeringens vedtak om å begrense elektrisitetseksporten til fordel for forbrukerne har blitt kritisert av nordiske myndigheter og nettoperatører.
Norsk vannkraft er avgjørende for elektrisitetsmarkedet, og hvis Norge bestemmer seg for å kutte eksporten, kan det påføre Europa ytterligere skader, som ser ut til å være ute av stand til å håndtere en forverret energikrise .
Norge representerer derfor en av hovedeksportørene i Unionen, og ønsket om å redusere kapasiteten til sammenkobling av elektrisitet skyldes i hovedsak den tørre sommeren som påvirket produksjonen.
Oslos kunngjøring ble mottatt med bekymring, spesielt av transmisjonssystemoperatører (TSOer), ansvarlige for transport i Sverige, Danmark og Finland.
«Selv om vi forstår behovet for å garantere forsyningssikkerhet, er vi samtidig dypt bekymret, fordi denne reduksjonen ikke ser ut til å ta hensyn til fordelene ved å holde grensene åpne – skrev TSO-ene i en nylig felles uttalelse – og ser ikke ut til å erkjenne at det er gjennom et velfungerende marked at energisikkerheten er mest effektivt garantert.»
I et intervju med Euractiv sa Teppo Säkkinen, industri- og klimapolitisk rådgiver i det finske handelskammeret, at «hvis Norge begrenset elektrisitetseksporten, ville det skade energisikkerheten i de nordiske landene og undergrave tilliten til de nordiske landene. markedet.»
«Europa står overfor en vanskelig vinter og – la han til – land bør samarbeide for å overvinne den, og ikke foreta proteksjonistiske inngrep i markedet.» Finlands TSO advarte også om at forbrukere bør forberede seg på mulige strømbrudd.
Nasjonal elektrisitetsproduksjon i Finland er 12 300 megawatt (MW), med en estimert energireserve på ytterligere 600 MW. Dette etterlater imidlertid minst 2.100 MW med udekket etterspørsel, gitt at forbruket maksimalt kan nå rundt 15.100 MW.
Operatører av det svenske elektrisitetsoverføringssystemet sa til Euractiv at «selv om risikoen for elektrisitetsfrakobling er svært lav, vil den potensielt være høyere neste vinter, på grunn av dagens situasjon i elektrisitetsmarkedene.» «energi».
I henhold til en lov fra 2019 bør EU-land inkludere disse forstyrrelsene i sine risikoberedskapsplaner. Disse bør inkludere disse sårbarhetene og hvilke skritt du bør ta i tilfelle noe ikke går som planlagt.
Selv om de nevnte svakhetene inkluderer virkningen av stormer og kulde, samt politiske risikoer knyttet til Russland, klarer ikke Danmark, Finland og Sverige å forutsi et fall i importen fra Norge.
Den danske planen legger faktisk vekt på alliansen mellom de nordiske landene og snakker om et forum dannet av TSO-ene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i 2004, som har som mål å «prioritere og sikre nordisk-orientert samarbeid for å nå beredskapsmålene i energisektoren.
EU-kommisjonens kommentarer til de finske og svenske planene nevner imidlertid ikke Norge, selv om EUs styre har oppfordret begge land til å revidere planene sine siden starten av krigen i Ukraina. Uttalelsen om Danmark er fortsatt under utarbeidelse.
Kommisjonen svarte ikke på Euractivs spørsmål. Det er fortsatt tvilsomt om Norge lovlig kan ta disse avgjørelsene, basert på EØS-avtalen. Selv om det ikke er medlem av EU, deltar landet i og anvender reglene for unionens indre marked gjennom denne pakten.
«Norge er medlem av EØS og – en talsperson for EU-kommisjonen forklarte til Euractiv – anvender EUs energilovgivning. Dersom sistnevnte gjør det mulig å beskytte vannbassengenes flerårige kapasitet, for eksempel ved å pålegge et visst minimumsfyllingsnivå, kan ikke enhver beslutning i denne retningen innebære stenging av grenser for å begrense strømutveksling i det indre marked.
For Statens Vann- og Energistyring vil reduksjon av eksporten tjene til å beskytte landets energisikkerhet, men ikke til å dempe høye priser.
Finske, svenske og danske TSO-er advarer imidlertid om at et slikt grep vil skape en farlig presedens. «Hvis eksportrestriksjoner ble tillatt under gjeldende europeisk elektrisitetslovgivning – forklarte de – frykter vi at dette tiltaket kan oppmuntre andre land til å vurdere lignende restriksjoner, noe som vil ha en langt mer betydelig negativ effekt, både på de nordiske landene og på den europeiske elektrisiteten land.» .
Hvis Norge skulle gå videre, kan EØS-avtalens tilsynsmyndighet åpne etterforskning av et mulig brudd og ta saken til en domstol opprettet for land i European Free Trade Association (EFTA): Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Foreløpig sier organisasjonen at de ikke kan ta stilling fordi Oslo ennå ikke har illustrert sine prosjekter. Imidlertid fortalte organet i e-postmeldinger til Euractiv at det «følger nøye utviklingen i Norge for å sikre forenlighet med alle tiltak som er tatt med EØS-avtalen».
Den norske regjeringen svarte ikke på Euractivs forespørsel om kommentar.
