Inntil noen minutter før valglokalene stengte, mandag klokken 21.00, i hovedkvarteret installert på et hotell i hjertet av Oslo, var lederne i Høyre (til høyre) sikre på sin evne til å velte stemmene som i tre måneder så de faller fritt. De hadde forsøkt å investere hele kampanjen i figuren til sin statsminister Erna Solberg, med kallenavnet den skandinaviske Merkel, men så snart valglokalene kom, falt kulden i rommet, akkompagnert av noen tårer, for en oppnådd 20 %. med vanskelighet. og den matematiske vissheten om å måtte forlate ledelsen i Norge. Et resultat desto mer bittert som tapet på 5 prosentpoeng sammenlignet med 2017 forverres av de forferdelige resultatene til regjeringsallierte med Kristdemokratene i KfR under sperregrensen og Venstres liberale knapt innenfor . Selv det høyrepopulistiske Fremskrittspartiet, Solbergs tidligere allierte, tapte nesten 4 %.
HVEM PÅ PLASS Det var Ap-leder Jonas Gahr Støre som gledet seg fra de første anslagene om at til tross for tilbakegangen til partiet hans, med 26,4 %, vil starte konsultasjonssyklusen i dag for å danne en ny koalisjonsregjering. Støre er en pragmatisk politiker, ansett som svært kunnskapsrik og dyktig, som tok styret i partiet etter å ha vært utenriksminister i forrige sentrum-venstre-regjering og nå har den vanskelige oppgaven å forene de andre vinnerne av denne valgomgangen: venstresosialisten Sosialistisk Venstreparti (Sv) og sentristene Senterpartiet (Sp). Hvis for Sv representerer de 7,5 % en økning på halvannet poeng sammenlignet med 2017, er 13,6 for sentristene et uventet resultat for et parti som mange risikerte å bli blokkert for bare noen få år siden. Det er nettopp på sentrumsleder Trygve Slagsvold Vedum alt søkelyset er rettet, både fordi han har gjenopplivet partiets formuer og fordi hans valg klart vil indikere hvilken regjering det rike skandinaviske landet får.
WORK, SV OG SP de hadde allerede styrt sammen fra 2009 til 2013, men åpnet regjeringen til høyre. Men i dag er spørsmålene på bordet annerledes og dreier seg om temaet som står på spill: norsk økonomis avhengighet av olje. For Sv bør den nye regjeringen ikke lenger godkjenne nye forekomster og nye utvinningsplattformer mens potensielle allierte er mildt sagt mindre drastiske.
STYKKET FOR ET GJENNOMBRUDD sosialt og grønt kan imidlertid komme fra den andre nyheten ved disse valget, nemlig inntredenen for første gang på Stortinget av de røde røde som ledet en svært aggressiv kampanje i sosiale og miljømessige spørsmål og klarte å samle nesten 5%. Men De Grønne klarte ikke å nå dette målet på 3,8 %. Hvis for de «røde» ikke sentrum-venstre-alliansen er i horisonten, spesielt på grunn av utilgjengeligheten til sentristene og Ap, erklærte deres leder, den unge og karismatiske Bjørnar Moxnes, mandag kveld at «etter vårt historiske resultat, vil vi gjøre alt for å bringe den fremtidige regjeringen til venstre, til fordel for sosial og klimarettferdighet.» Lignende uttalelser kom fra en annen ung venstrekandidat, lederen for Sv Audun Lysbakken: «Vi «Vi vil transformere stemmene til konkrete resultater «, forsikret han, og erklærte umiddelbart at partiet er beredskap for en koalisjonsregjering med sosialdemokratene og sentristene.
KLIMADEBATTEN, og derfor på gradvis oppgivelse av avhengighet av olje, dominerte alle de siste ukene av valgkampen. De skuffende resultatene til De Grønne og Venstre (de grønneste partiene) viste imidlertid, ifølge mange kommentatorer, at spørsmålet ikke var avgjørende for den endelige orienteringen til velgerne. På dette stadiet er derfor regjeringens fremtid helt og holdent i hendene på Støre Arbeiderparti, som vil måtte klare å danne en stabil koalisjon, som mekler mellom venstresiden i Sv og sentrumspartiene i SP med en ny kamp. skyv mot venstre representert av «Reds».
