Hva er opphavet til den norske beslutningen om å legge ut på dette risikable og skadelige eventyret? Helge Ryggvik, bransjehistoriker ved Universitetet i Oslo, ga en forklaring på at flyttingen var et resultat av oljeindustriens plager, en krise som ble verre under koronaviruspandemien.
– Da statsminister Erna Solbergs regjering annonserte lanseringen av leieauksjonen, var det kulminasjonen av en flere tiår lang prosess som har ført til at Norge sakte har beveget seg lenger og lenger nord, erklærte han.
Norge satte den forventede sørgrensen for havis sør for Svalbard i juni. Oljeleting nord for denne grensen er ikke tillatt.
– I det nylige isgrensekompromisset, som har tegnet om området, beveger Norge seg nærmere den absolutte grensen som oljeleting ikke ville bli akseptert av andre land, sa Ryggvik.
WWF, Greenpeace og Nature & Youth sendte mandag et åpent brev til den norske regjeringen der de påpekte at i de foregående 24 konsesjonsrundene mellom 2002 og 2019 hadde regjeringen gitt grønt lys til konsesjoner i områder der etaten Statsansvarlig for regulering av petroleumsressurser hadde frarådet leting.
Erlend Jordal, politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, begrunnet seg med å si:
– For mer enn 30 år siden åpnet et stort stortingsflertall det meste av Barentshavet for oljeleting. Unntaket er det sørøstlige Barentshavet, som fikk bred parlamentarisk godkjenning i 2013 etter en avtale med Russland om rute for maritime linjer. I Norge har vi lang erfaring fra den sterke og sikre oljesektoren i Barentshavet. Vi har de strengeste helse- og sikkerhetsbestemmelsene i verden og en proaktiv policy for sameksistens med fiske.
Det delikate økosystemet på Svalbardøyene er i fare
I følge Svalbardtraktaten, som 46 stater har signert, har Norge suverenitet over øya på visse vilkår. Den regulerer militariseringen av øygruppen og lar alle signatarar engasjere seg i kommersielle aktivitetar, sjølv om berre Russland og Noreg har gjort det så langt. Men som suveren stat er Norge ansvarlig for miljøet og kan derfor nedlegge veto mot enhver oljeutvinning.
«Hvis Norge ville, kunne det ta et standpunkt,» sa Kelman. «Vi vet at fossilt brensel er en begrenset kilde, og derfor må vi bli kvitt dem. Norge og andre land har nå mulighet til å redusere bruk og utvinning. I fremtiden kan Norge utøve sin suverene rett og forbedre livet til folket. »
Norges beslutning om å bore bare 1000 km fra polarsirkelen risikerer også økende spenninger med Russland, som regionen er av stor strategisk betydning for. Landet har nylig modernisert sine atomubåter samtidig som det har utvidet sin tilstedeværelse til sjøs.Hvis Norge bestemte seg for å få tak i arktiske oljefelt, ville Russland sannsynligvis ikke tjent på det i det hele tatt.
Fristen for å be om konsesjoner er satt til tidlig i 2021, og innrømmelser forventes å følge umiddelbart. La oss håpe at det ikke skjer.
