Norge – som ikke er et av de 27 medlemslandene i EU – ble 9. januar det første landet i verden som godkjente utnyttelse av havbunnen, da Parlamentet vedtok å godkjenne gruveselskaper å sile gjennom 281 000 kvadratkilometer av vannet, et område nesten på størrelse med Italia.

Avgjørelsen har blitt kritisert av forskere og miljøvernere, som advarer mot potensielt irreversible skader på marine økosystemer.

Øvelser, «en uansvarlig avgjørelse»

I en debatt i EU-parlamentet i Strasbourg onsdag kalte EU-lovgivere fra venstreorienterte og klimavennlige grupper vedtaket for uansvarlig.

«Hvordan er det mulig at dette forslaget ble godkjent da 800 forskere var imot det og Miljødirektoratet avga en negativ uttalelse?» spurte han. Cesar LuenaMP for sosialister og demokrater (S&D).

«Den europeiske union, kommissær, må handle nå,» la han til og henvendte seg til Janusz Wojciechowski, unionens landbrukssjef, som var til stede under debatten.

Medlemmer av den sentristiske og liberale gruppen Renew Europe kalte også flyttingen «for tidlig», og oppfordret til forsiktighet til de vitenskapelige hullene er fylt.

«La oss ikke gjøre de samme feilene til sjøs som vi allerede har gjort på land,» sa han. Catherine ChabaudMEP for Forny Europa.

Det som søkes i havets dyp

Dyp gruvedrift innebærer å grave ned i havbunnen på jakt etter kritiske materialer som kobber, nikkel og kobolt funnet i knyttnevestore bergarter kalt polymetalliske knuter.

Disse materialene – essensielle for rene teknologiapplikasjoner som batterier til elektriske kjøretøy, halvledere og solcellepaneler – er rikelig på havbunnen.

Ettersom globale makter forsøker å overvinne alvorlige mangler i dagens forsyningskjeder, er havbunnsgruvedrift i ferd med å bli et strategisk og kommersielt attraktivt perspektiv for stater som søker fremgang. geopolitisk kappløp om råvarer.

EU frykter dyphavsgruvedrift

I desember vedtok Brussel loven om kritiske råvarer (CRMA) til redusere sin avhengighet av Kina i råvarer og diversifisere sine forsyningskjeder.

Kommisjonen og Europaparlamentet ber imidlertid om et internasjonalt moratorium for dyphavsgruvedrift inntil vitenskapelige hull er fylt, med henvisning til miljøhensyn, inkludert skade på livet i havet og forstyrrelse av fiskebestandene.

Blokken frykter også at gruvedrift kan destabilisere karbonnivået i havene og dermed redusere evnen til å dempe stigende globale temperaturer.

Så langt har bare syv EU-land – Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige, Irland, Finland og Portugal – åpent støttet dette kravet.

Den politiske høyresiden anklager venstresiden for «hykleri»

Men ikke alle medlemmer av Strasbourg-kammeret var imot Norges vedtak.

Høyreorienterte MEP-medlemmer har anklaget sine venstreorienterte kolleger for hykleri i å motsette seg forsøk på å øke tilgjengeligheten av råvarer mens blokken fortsatt er avhengig av udemokratiske stater for forsyninger.

Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor barnearbeid, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon er dokumentert bredt, er et av de afrikanske landene som blokken har inngått et strategisk partnerskap med.

«Sannheten er at vi for øyeblikket henter alle mineralene vi trenger fra Kina, Russland og Kongo,» sa han. Tom BerendsenMEP fra European People’s Party (EPP).

ANNONSE

«Forsyningskjeden er ustabil og arbeidsforholdene og miljøkravene i disse landene er ikke opp til våre standarder. Kort sagt, hvis vi ønsker å fortsette på veien mot ren energi, og vi ønsker å gjøre det, betyr det også å ta valg vanskelig, la han til.

Debatten fremhevet en stadig mer åpenbar splittelse i Europaparlamentet om Europas fremtidige industrielle vei. MEP-medlemmer fra den høyreekstreme gruppen Identity and Democracy (ID) brukte debatten til å oppfordre blokken til å øke atomenergien i økende grad.

Wojciechowski sa at kommisjonen er «svært bekymret» for Norges vedtak fordi den kan komme i konflikt med forpliktelsene i FNs høyhavsavtale, Parisavtalen og Ospar-konvensjonen om beskyttelse av havmiljøet i Nordøst-Atlanteren.

Norges vedtak reiser også potensielle territorielle konflikter. Det foreslåtte området for utvinning omfatter Svalbardskjærgården i Arktis, et område under norsk suverenitet, men hvor andre land, inkludert EU og Storbritannia, historisk sett har hatt like rettigheter til kommersiell virksomhet i sine farvann.

I henhold til Svalbardtraktaten av 1920 skal medundertegnende nasjoner ha lik tilgang til Svalbard for fiske, industri, gruvedrift og kommersiell drift.

ANNONSE