Det nye gullrushet fra dypet.
Midt i en klimakrise (og økonomisk) vedtok Norge denne uken en historisk lov som for første gang i verdenshistorien vil tillate kommersiell havbunnsgruvedrift.
En konsesjon som nettopp har blitt kontroversielt godkjent av den skandinaviske regjeringen, fordi miljøpåvirkningen av denne beslutningen nesten helt sikkert vil føre til ødeleggelse av hele marine habitater, hvor balansen er langt fra sikker.
Faktisk absorberes mer enn 90 % av overskuddsvarmen fra global oppvarming av havet. Hva vil skje nå som vi også skal flytte avgrunnen for å utvinne mineraler?
I en tid da temaet for miljøkrisen er dominerende, om behovet for å beskytte habitatene som bevarer balansen som opprettholder livet på denne planeten, om alarmen knyttet til stigningen i havnivået, til smeltingen fra isbreer, til vann forsuring, utslipp av CO2 fra havet, etc., i landet en gang kjent for sin bekymring for miljøet, blir en ekstremt farlig praksis legalisert.
På den annen side, hvis vi ikke lenger kan jakte hval, etter å ha ødelagt skogene på halve verden, hvorfor ikke begynne å jakte på litium, skandium og kobolt fra havbunnen?
Dette er et åpenbart paradoks, som i energiomstillingens navn vil sette havenes evne til å kjempe mot hetebølger i fare (for å si det enkelt), men som nok en gang viser at miljøet og fremtiden til fremtidige generasjoner er et problem. som ikke er noe sted på skrivebordet til politiske beslutningstakere i våre land, ikke engang blant de som anses som de mest «bærekraftige».
Mer enn 30 klima- og bevaringsorganisasjoner hadde levert et brev til nesten to dusin norske ambassader på hvert kontinent dagen før loven ble vedtatt, og forsterket det globale ramaskrik over havbunnen for gruveprosjekter i Arktis.
Grupper inkludert Greenpeace, Sustainable Ocean Alliance og Blue Climate Initiative har oppfordret tjenestemenn til å forlate planene om å åpne opp 281 000 kvadratkilometer for dyphavsgruvedrift, og sier at verden for øyeblikket mangler «solid, omfattende og troverdig vitenskapelig kunnskap for å muliggjøre pålitelig vurdering av virkningene av dyphavsgruvedrift, inkludert innvirkning på planetens livsstøttesystemer og menneskerettigheter«.
Ingenting av dette gjenstår og faktisk denne uken ble loven godkjent.
Foreløpig tillater loven gruvedrift på norsk havbunn, men det ser ut til at Norge forbereder seg på å få tillatelse til gruvedrift også i internasjonalt farvann.
Foreløpig er konsesjonen åpenbart ikke operativ, men en konsesjonsprosedyre vil snart bli lansert, så selskaper som ønsker å starte en havutvinningsaktivitet må sende forslag om å få en lisens, også inkludert en serie miljøvurderinger, og Stortinget vil gjøre det. den. vurdere om de skal godkjennes fra sak til sak.
– © Gjengivelse mulig MED UTTRYKKELIG SAMTYKKE fra CONTROPIANO-REDAKTIONEN
Siste modifikasjon:
trykk
