Miljøvernere, opposisjonen og forskere protesterer. Kritikk fra EU og Storbritannia

[10 Gennaio 2024]

Med positiv stemme fra Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (sentrum-høyre), Høyre og Fremskrittspartiet (høyre) og negativ stemme fra Sosialistisk Venstreparti (Sosialistisk Venstreparti), Miljøpartiet De Grønne (De Grønne), Venstre ( liberale), Rødt og Kristelig Folkeparti, Stortinget, ga grønt lys til dyphavsgruvedrift.

Aktivister fra internasjonale organisasjoner og norsk miljøbevegelse samlet seg utenfor Stortinget for å protestere før avstemningen, men, som WWF Norge påpeker, «til tross for massiv kritikk fra forskere, fiskeriorganisasjoner og det internasjonale samfunnet, går Norge nå offisielt videre med den planlagte åpningen. . av kontroversiell havbunnsgruvedrift.

Karoline Andaur, WWFs generalsekretær, advarte: «Å leke på en så hensynsløs og arrogant måte med naturen, ignorere all ekspertise og forhaste prosessen med å åpne seg uten å fylle viktige kunnskapshull, kan ha katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og for Norges rykte. . Dette er en beslutning i strid med bærekraftig havforvaltning og de mange internasjonale avtalene som Norge har forpliktet seg til å signere. »

Det hele startet 27. januar 2023 med fristen for høring av merknader til konsekvensutredningen av åpning av offshoregruver. 6. mai vedtok Arbeiderpartiet at «OGvil utforske muligheter for bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler» og Den 20. juni la regjeringen til Ap-statsminister Jonas Gahr Støre frem dokumentet «Gruvedrift på norsk sokkel – åpning av området og ressursforvaltningsstrategi».

2. oktober arrangerte miljøvernere den internasjonale aksjonsdagen mot havbunnsgruvedrift ved å protestere foran Stortinget og norske ambassader i 19 land rundt om i verden. Den 26. oktober fant det sted høringer av Stortingets komité for energi og miljø og av foreninger som f.eks. Naturvern presenterte sine bidrag.

5. desember kom høyresiden og de konservative Arbeiderpartiet til unnsetning for å få flertall for åpning av havbunnsgruver og 19. desember vedtok flertallet i Energiutvalget meldingen om åpning av gruvevirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Kommisjonens innstilling legger grunnlaget for gårsdagens vedtak i Stortinget og Arbeiderpartiet og Høyrepartiene er enige om å åpne norsk sokkel for gruvevirksomhet på de vilkår som ble fastsatt i juni av statsminister Støre, inkludert tillegg om «gode rammebetingelser». og litt strengere miljøkrav. Flertallet av kommisjonsmedlemmene nevner aldri kravene fra Miljødirektoratet eller andre konkrete tiltak som vil bidra til en føre-var-tilnærming ved åpning av undervannsminer.

Naturvernforbundet uttalte at de ikke mente at «utvalgsflertallets mening og kommentarer er tilstrekkelig for å ivareta natur, biologisk mangfold og god forvaltning av havet» og Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. , la til: «Dette er en veldig skuffende uttalelse fra energi- og miljøkomiteen, og vi vil fortsette å kjempe for et havbunnsmoratorium. Overgangen til grønn økonomi avhenger av umiddelbar handling, ikke av at vi kaster bort penger etter en potensiell naturkatastrofe i en industri som vil fortsette i mange år. »

Venstreopposisjonen, De Grønne og enkelte sentrumskrefter hadde bedt om at uttalelsen ble gitt til regjeringen for å «starte arbeidet med et oppdatert kunnskapsgrunnlag som tilfredsstiller vilkårene for rådgivende bidrag fra Miljødirektoratet» og venstreopposisjonen og De Grønne har presentert flere forslag om strengere beskyttelse av arktiske havområder, avbryter prosessen med å åpne opp for gruvedrift og innføre et moratorium på minst 10 år og ber Norge fremme en internasjonal avtale om ikke å åpne nye arktiske havområder for gruvedrift og olje aktiviteter.

Opposisjonen fremmet et forslag hvor det heter i proposisjon 5: «Stortinget oppfordrer regjeringen til aktivt internasjonalt, særlig innenfor Den internasjonale havbunnsmyndigheten, å arbeide for et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler inntil det er påvist at slik virksomhet kan finne sted uten tap av naturmangfold, viktige naturtyper, naturressurser og deres funksjoner. ».

Å bli grønn avhenger av umiddelbar handling, ikke behovet for å bruke penger etter en potensiell naturkatastrofe i en bransje som vil inntreffe flere år fra nå.

I november sendte 119 parlamentsmedlemmer ett brev i Stortinget etterlyste havbunnsmoratorium og Avaaz samlet inn over en halv million underskrifter mot åpning av norsk havbunnsgruvedrift.

Men Ap og høyresiden stoppet ikke og ga i går grønt lys til offshore gruvedrift. Den norske regjeringen har forsikret at den vil opptre varsomt og vil først begynne å utstede konsesjoner etter å ha gjennomført mer dyptgående miljøundersøkelser. Men Norge har gjort 280 000 kvadratkilometer (et område større enn Storbritannia) av sine nasjonale farvann tilgjengelig for gruveselskaper som kan be dem om å utvinne knuter og skorper som inneholder mineraler som litium, skandium og kobolt, som er avgjørende for grønne teknologier, særlig batterier.

Even Walter Sognnes, medgründer av det norske gruveselskapet Loke Minerals, som planlegger å søke om konsesjon, innrømmet i et intervju med BBC at «mer må gjøres for å forstå dypet av havet før gruvedrift begynner.» Vi vil ha en relativt lang periode med lete- og kartleggingsaktiviteter for å fylle kunnskapshullet om miljøpåvirkninger. »

Martin Webeler, havekspert ved Stiftelsen Environmental Justice, svarte at det som ble godkjent av det norske parlamentet «er katastrofalt for havets habitat». Den norske regjeringen har alltid understreket sin forpliktelse til å implementere de høyeste miljøstandardene. Dette er hyklersk siden du kaster alle vitenskapelige råd i søpla. Gruveselskaper bør fokusere på å forhindre miljøskader i sin nåværende virksomhet, i stedet for å lansere en helt ny industri. »

Tiltaket setter Norge på kant med EU og Storbritannia, som har bedt om et midlertidig forbud mot praksisen på grunn av bekymring for miljøskader.

I følge International Union for Conservation of Nature (IUCN), «kan teknikker for å høste mineraler fra havbunnen generere betydelig støy- og lysforurensning, samt skade på habitatet til organismer som er avhengige av knutene».

I tillegg til ekstern kritikk, møtte den norske regjeringen også motstand fra egne eksperter. Havfroskningsinstituttet, Norsk Havforskningsinstitutt, sa at «regjeringen gjorde forutsetninger fra et lite forskningsområde og brukte dem på hele området som var planlagt for boring. Det er anslått at ytterligere 5 til 10 år med forskning på virkninger på arter vil være nødvendig. »