Sport og ernæring, et emne som fortsatt er veldig aktuelt, spesielt i høyytelsesverdenen. Flere idrettsutøvere har snakket åpent om spørsmålet om spiseforstyrrelser, som f.eks Jessie Diggins i sin selvbiografi publisert for noen måneder siden.

Dette emnet er tilbake veldig varmt Norge de siste dagene, takket være en digital konferanse som arrangeres neste uke av Sunn Idrett. VG hørte fra forskjellige idrettsutøvere for å finne ut deres meninger om dette spørsmålet, og samlet noen veldig interessante ideer som burde få oss til å tenke på et tema som kanskje burde diskuteres og utvides mer utenfor idrettsaktivitet på høyt nivå.

Veldig interessant tale Vidar Løfshussom trente USAs og Norges landslag. «Vi vet at blant idrettsutøvere er det mange idrettsutøvere som lider av spiseforstyrrelser – sa treneren, som alltid er veldig opptatt med dette temaet – vi har forsøkt å ta opp dette problemet, men det er fortsatt veldig vanskelig å snakke om det, fordi det gjelder helsen til hver enkelt og deres privatliv. For meg har spiseforstyrrelser vært et mareritt i løpet av min trenerkarriere. Jeg føler meg involvert i denne situasjonen, blant annet på grunn av dårlig kunnskap, fordi vi dessverre aldri vet nok. Det er for mange tragedier. Det er smertefullt å se idrettsutøvere lide av dette problemet, jeg skulle ønske de ville være mer åpne og ærlige med seg selv.».

Løfshus han sa at selv mangelen på kommunikasjon ikke hjalp til med å løse dette problemet, og husket de gangene han måtte diskutere med familier og klubber. Derfor oppfordret han Helsedepartementet til å gjøre noe mer: «Spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem knyttet til ideelt kroppsbilde. Med større samarbeid med Helsedepartementet i forebyggende arbeid kunne vi reddet liv og helse til mange mennesker».

Skiskytteren snakket også om samme emne Tandrevold, som kom med sin egen erfaring. I bloggen som hun holder sammen med venninnen og kollegaen Tiril Eckhoff, hadde faktisk den unge nordmannen fortalt hvordan en kommentar om vekt i anledning en gave hun hadde fått på bursdagen min hadde påvirket. «Noen ganger er litt nok, og derfor bestemte jeg meg for å fortelle denne historien – understreket skiskytteren overfor VG – ikke bare for de som mottar kommentaren, men også for de som lager den. Ting som dette kan være en trigger, selv om du på det tidspunktet tror du ikke gjør noe galt. For meg var jeg heldig som hadde gode mennesker rundt meg, foreldre, venner og trenere, som hjalp meg med å gjenvinne kontrollen over tankene mine.»

Tandrevold så forklarte hun hvorfor hun tror folk i idrettsverdenen ikke snakker så mye om vektproblemer. «Hvis du forteller noen at du er bekymret for dem fordi du synes de har blitt for tynne, risikerer du å bli misforstått. Noen kan til og med ta det som et kompliment og motivasjon, fordi de kanskje tror det de har gjort fungerer, så de vil fortsette å gjøre det. Du er redd for å gjøre feil. ».
Den norske skiskytteren utforsket deretter problemet fra et kvinnelig perspektiv: «Det er en utfordring å være en jente som vokser opp, i løpet av puberteten endres kroppen din fullstendig. Å kontrollere kostholdet ditt kan være en måte å fortelle deg selv at du har kontroll. Vi må lære unge mennesker mer om hvordan kroppen deres fungerer, dens sykluser, hormoner og ernæring. Vi snakker alltid om å spise karbohydrater før og etter trening, når vi skal være glade for å ha en fungerende kropp og forstå viktigheten av å ha en regelmessig menstruasjonssyklus.».

Problemet med spiseforstyrrelser er imidlertid ikke unikt for kvinner, som langrennsløperen påpeker. Simen Hegstad Krueger. «Jeg vet at det er mange barn som har hatt et konfliktfylt forhold til mat – forklarte han til VG – Jeg tror dette skjer sjeldnere enn hos jenter, men det er et problem som også finnes hos gutter. Dette er et vanskelig tema, fordi det ikke er lett å vite om det å si ifra kan gjøre situasjonen verre. Mange er nok betinget av dette. Men det kan være feil, for jeg synes det er viktig å være åpen om det. I vårt team er vi veldig åpne om alt knyttet til mat og ernæring. Jeg tror dette gjør det lettere å se om vi merker at noen overdriver kostholdet sitt. Hvis du kan snakke åpent om det, er det lettere å bringe problemet til den andre personen. ».