Til tross for de vanskelige omstendighetene skapt av pandemien og den globale mikrochipmangelen, har jeg elektriske kjøretøy de laget en til et stort sprang fremover i mange land i 2022. Batteridrevne elektriske kjøretøyer sto for 14,3 % av nyregistreringene i 14 store markeder i fjor, sammenlignet med bare 4,1 % i 2020 og 8,2 % i 2021, ifølge en analyse fra PwCs Strategy&.

Mens flere europeiske markeder og Kina har økt sine markedsandeler med tosifret i 2022, henger USA etter med en BEV-andel på bare 5,3 %. Som tidligere år har Norge representerer det ledende landet med en andel på nesten 80 % av elektriske kjøretøy, mens Sverige, Nederland og Sveits også inntar en viktig plass i rangeringen.

Kina, som er det desidert største elbilmarkedet målt i solgte enheter, økte sin markedsandel med ytterligere 50 % i 2022, fra 12,7 % til 19,9 %, etter mer enn en dobling året før.

Mens Norges politiske tiltak (avgiftsfritak, bompengefritak og andre incentiver) har vist seg å være svært effektive for å fremme elbiler, men den norske modellen lar seg ikke uten videre overføre til andre land. For det første pålegger den importavgifter på tunge lastebiler og bilregistreringsavgifter, noe som gjør bilene mye dyrere enn i for eksempel USA.

Ved å fjerne disse rettighetene for elektriske kjøretøy, Norge subsidierer effektivt kjøp av elbiler på et nivå som et større land som USA ikke hadde råd til. For det andre er Norge en svært velstående nasjon (ironisk nok takket være sine oljereserver) med et høyt inntektsnivå. Ifølge National Statistics Institute of Norway var landets medianinntekt for husholdninger etter skatt rundt 54 000 dollar i 2019, som er omtrent på samme nivå som i USA, men betydelig høyere enn gjennomsnittet i EU.