Den norske regjeringen vil øke beredskapsnivået til de væpnede styrkene for å forhindre enhver fiendtlig handling fra Moskva. Statsministeren presiserte imidlertid at det ikke var oppdaget noen direkte trussel.
Aktiver varsler for å motta oppdateringer på
Den norske regjeringen vil øke beredskapsnivået til de væpnede styrkene for å forhindre enhver fiendtlig handling fra Moskva. Dette ble annonsert av statsminister Jonas Gahr Store, men spesifiserte det ingen direkte trussel mot landet er registrert som grenser til Russland i Arktis.
«Fra i morgen vil hæren øke forberedelsene i Norge. Foreløpig har vi ingen grunn til å tro at Russland ønsker å involvere Norge eller noe annet land direkte i krigen, men konflikten i Ukraina gjør at alle NATO-land må stadig mer på vakt,» sa Gahr Store.
For å unngå panikk garanterte statsministeren at økningen i det militære beredskapsnivået ikke ville ha noen innvirkning på nordmenns liv. «Jeg tror ikke vanlige folk vil legge merke til noen forandring,» hevdet han. «Jeg må understreke det de siste dagene ingenting presset oss til å forbedre forberedelsene våre. Det er en utvikling over tid som har ført til at vi har tatt dette steget, konkluderte statsministeren.
Regjeringen har aldri tenkt på å sende italienske soldater til Ukraina, sier forsvarsminister
Etter at Nord Stream-gassrørledningen lekket 26. september i svensk og dansk farvann, satte Norge inn sine væpnede styrker for første gang for å beskytte offshoreplattformer og landinstallasjoner. Politiet arresterte en mistenkt russisk spion i forrige uke og hjelper også til med å beskytte gasseksporten, avgjørende for Europas energiforsyning neste vinter.
NATO-medlemmet Norge deler en nesten 200 kilometer lang landgrense med Russland i Arktis, samt en enorm maritim grense. Den skandinaviske nasjonen med 5,4 millioner mennesker er også for tiden den største eksportøren av naturgass til EU, og står for rundt en fjerdedel av all EU-import etter at russisk strøm falt.
