Jan Thomas Jensen kanskje det er det beste ekskludert fra laget fra Norge for turen til Amerika, hvor det planlegges mellomlandinger i Canmore (CAN) og Minneapolis (USA). Den norske langrennsløperen, som i år fant en stor plass i rossoblù-laget, takket være en utmerket start på sesongen som kulminerte med Seier til Ruka i massestarten over 20 km (FIN), blir tvunget til å bli hjemme og hoppe over de to viktige verdenscupstevnene i utlandet. En avgjørelse som er resultatet av økonomiske vanskeligheter hvor Norge en stund har vært tvunget til å redusere kontingenten på grunn av de høye kostnadene knyttet til amerikaturen.
Den skandinaviske føderasjonen valgte særlig å bringe den til Amerika bare idrettsutøvere inkludert i den såkalte «røde gruppen», etablert på grunnlag av resultatene fra de siste 12 månedene. En gruppe som i likhet med Jenssen ikke en gang inkluderer Iver Tildheim Anderson (3. av 10. skøyter Gällivare) og Henrik Doennestad (2. i den klassiske jakten i Davos), samt Tiril Udnes Weng feminin. For sistnevnte har imidlertid Norges forbund valgt å å gjøre et unntak inkludere ham i laget, en skjebne som ikke skjedde med Jenssen.
Det var Jan Thomas Jenssen selv som fortalte om denne situasjonen og som – intervjuet av SVT Sport – ga uttrykk for sin mening avvisning av valget om å ekskludere det. «Jeg er ikke enig i avgjørelsen og jeg prøvde å forhandle med forbundet – forklarer Jenssen – Jeg synes det er veldig kjedelig. Det er to distanseløp som ville passet meg og som jeg ikke får være med på.». Og faktisk, mens vi blar gjennom konkurranseprogrammet, merker vi tilstedeværelsen av to 10 km fri teknikk (9. februar i Canmore og 18. februar i Minneapolis), et format veldig tilpasset egenskapene til nordmannen som i år oppnådde sine beste resultater nettopp i denne typen konkurranser.
Langrennsløperen diskuterer deretter de økonomiske årsakene til denne beslutningen: trist over at den sterkeste langrennsnasjonen i verden står overfor økonomiske begrensninger som påvirker inntekten: «Jeg beklager virkelig. Vi er den beste nasjonen i verden for menn, og jeg synes det er synd at vi ikke har nok sponsorer til å kunne sende de beste, uansett hvor vi er i verden. Jeg håper vi Vi kan få en bedre økonomisk situasjon i fremtiden. Jeg har snakket med aviser og medier i Norge og mange blir hjemme. Det blir ikke lett med sponsorer hvis vi er mindre synlige.»