I Norgeog mer presist i Tromsø, nivåene på kjernefysisk stråling. For å understreke dette i en nylig kommunisert var Statens strålevern og atomsikkerhet (DSA), ifølge hvilke konsentrasjoner av radioaktivt jod (I-131) ville være veldig svak og ville derfor ikke resultere i noen Fare for menneske og miljø. Men for øyeblikket vet vi ennå ikke hvor den kommer fra, og derfor hvor dens kilde er.
Hva er radioaktivt jod
DE jod det er et kjemisk grunnstoff konsentrert i skjoldbruskkjertelen og som spiller en sentral rolle i vekst og i balansen i stoffskiftet. Under atomkatastrofen i Tsjernobylvi husker det, kom ut på jod-131en radioaktiv isotop som, i likhet med stabilt jod, samler seg i skjoldbruskkjertelen og øker risikoen for svulster. Som vi fortalte deg, er det faktisk et av de farligste materialene som spres ved atomulykker, fordi det har en tendens til å bli avsatt på beitemarker og avlinger etter kjernefysisk nedfall, og kan inntas, konsentreres i skjoldbruskkjertelen og representerer derfor en risiko, spesielt i de første årene av livet, på grunn av utviklingen av neoplasmer. Radioaktivt jod har en kort halveringstiddet vil si parameteren som angir tiden halvparten av elementet forfaller, omtrent 8 dager.
Oppsøkende i Norge
Tiltakene, som angitt i kort uttalelse av DSA, ble utført i uken etterfra 21. til 26. mars ved Tromsø luftfiltreringsstasjon. Selv om dette er svært små mengder radioaktivt jod, forblir opprinnelsen deres ukjent. Av denne grunn besluttet DSA å plassere flere målestasjoner over hele landet med kontinuerlig overvåking for å oppdage radioaktivitet i lufta over Norge.
Den ukjente opprinnelsen
Små mengder radioaktivt jod, som f.eks huske Barent Observer, er allerede påvist flere steder i Nord-Europa, og selv for de fleste av dem har det vært vanskelig å angi deres opprinnelse. Når dette radioaktivt jod det er den eneste isotopen som er målt, dessuten er det høyst sannsynlig utgivelsene de kommer ikke fra en atomreaktorulykke, siden disse hendelsene ville forårsake frigjøring av mange andre isotoper, som f.eks strontium-90 og cesium-137.
