Jod 131 i Tromsø: en kjernefysisk hodepine i Nord-Norge

atomstråling i Norge
atomstråling i Norge

Mysteriet med kjernefysisk stråling i Tromsø, Norge: undersøkelser av den radioaktive isotopen jod-131 og dens mulige medisinske eller nukleære opprinnelse

Nylige målinger utført i Tromsø, Nord-Norge, avdekket spor av kjernefysisk stråling, tilskrevet den radioaktive isotopen jod-131, mellom 21. og 26. mars 2024. Dette funnet ble kunngjort via en pressemelding fra Press fra Atomtilsynet. (DSA), som spesifiserer at konsentrasjonene av denne isotopen i luften er ubetydelige med tanke på risiko for helse og miljø. For øyeblikket er opprinnelsen til denne utgivelsen av radioaktivt materiale ikke identifisert med sikkerhet.

Jod-131 er en radioaktiv isotop preget av en ustabil atomkjerne som spontant forvandles til en annen kjerne. Hovedkarakteristikken er dens korte halveringstid, noe som fører til at den brytes ned relativt raskt. Det betyr at sporene av jod 131 som er påvist i Tromsø har en tendens til å forsvinne i løpet av få måneder og at utslippskilden må være nær den norske byen.

Mulige kilder til jod-131 inkluderer dets bruk i medisinske omgivelser for behandling av hypertyreose og skjoldbruskkjertelneoplasmer, samt i nukleærmedisin som et diagnostisk verktøy for skjoldbruskskanning. Det er også produsert som et biprodukt av fisjon av uran og plutonium. antyder muligheten for en ulykke i et kjernekraftverk eller i andre sivile eller militære kjernefysiske installasjoner, virker denne hypotesen usannsynlig siden andre isotoper som strontium-90 og cesium-137, som generelt følger med utslipp fra disse installasjonene, ikke ble oppdaget. Foreløpig virker det mer plausibelt at kilden er knyttet til en lekkasje fra en fabrikk som produserer medisiner eller andre radioaktive medisinske materialer som inneholder jod.

Det skal understrekes at dette ikke er en isolert eller sjelden hendelse. Norske atomsikkerhetsmyndigheter har bekreftet at påvisninger av radioaktivt jod skjer i det skandinaviske landet mellom 6 og 8 ganger i året, ofte uten at kilden til isotopen er nøyaktig identifiserbar. En lignende hendelse som vakte medieoppmerksomhet skjedde i august 2019, da tilstedeværelsen av radioaktivt jod i Nord-Norge ble knyttet til eksplosjonen av en rakettmotor under et testmilitær, nær grensen til Norge. mengdene av radioisotoper som er målt har alltid vært minimale, uten å ha ført til vesentlige helse- eller miljømessige bekymringer.

tim

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *