De siste årene har mange lands oppmerksomhet rundt Arktis fortsatt å øke. Asiatiske land er interessert i de ekstraordinære mulighetene i det store nord, og siden 2013 har Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore vært permanente observatører av Arktisk Råd, det mellomstatlige organet som forvalter arktisk politikk. Arktis representerer et avgjørende område for hele verden og i umiddelbar fremtid vil vi høre flere og flere diskusjoner og diskusjoner om problemene og utsiktene til dette geografiske området. En region av stor interesse for utnyttelse av marine ressurser og undervannsplattformer. Beregninger indikerer at 30 prosent av verdens naturgassressurser og 15 prosent av oljen finnes i polarsirkelområdet. En geografisk kontekst som har blitt gjenstand for geopolitiske og økonomiske interesser. Canada, Danmark, Island, Norge, Russland, USA og Italia opprettholder stor oppmerksomhet gjennom signering av ulike avtaler av diplomatisk og økonomisk karakter.
Den norske stat spiller en svært viktig rolle i dette scenariet, som en viktig investor innen testing av teknologier som skal minimere miljørisiko. Norge har skapt ny industriell kompetanse og nye arbeidsplasser, setter høye standarder for produksjon av teknologier til bruk i det arktiske området og gir et avgjørende bidrag til vitenskapelig kunnskap og studier. Inntil for noen tiår siden var Nord-Norge «sør» i riket, med folk som vandret sørover på jakt etter lykke. Strømmene snus for tiden, ettersom tjenester og fasiliteter på ulike områder som er relevante for å utvikle Arktis potensial fortsetter å vokse.
Norge ligger på tredjeplass, etter USA og Canada, i antall vitenskapelige publikasjoner om arktisk kunnskap. Tromsø, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim er de norske byene i front som forskningssentre «for nord og i nord». Det geopolitiske potensialet i Arktis tiltrekker seg også Italias oppmerksomhet.
En internasjonal konferanse arrangert av CNR og Kongeriket Norges ambassade i Italia ble nylig holdt i Roma, hvor de politiske og økonomiske utsiktene til den arktiske regionen ble diskutert. Ved åpningen av konferansen husket den norske ambassadøren i Italia, Bjørn T. Grydeland (på bildet), at Italia og Norge er ekstremt knyttet sammen av sin interesse for Arktis og at Belpaais er blant de første ikke-nordiske som tar interesse for Arktis og dets utsikter. Ambassadør Bjørn T. Grydeland sa at «Arktis utgjør det viktigste interesseområdet i norsk utenrikspolitikk, og det er spesielt viktig for oss å arbeide for å sikre stabilitet, bærekraftig forvaltning, internasjonalt samarbeid og for å styrke økonomisk vekst. Vi setter pris på Italias bidrag når det gjelder banebrytende teknologi og dets vekt på å bevare regionens kulturelle og miljømessige verdier. Italia var blant de første som innså at den arktiske regionen byr på både muligheter og utfordringer av enorm global interesse, med over 100 års engasjement i regionen. Italias deltakelse i Arktisk råd er også viktig og verdifull, og vi vil se frem til et fortsatt godt samarbeid innen klima- og miljøforskning.
Videre er samarbeidet mellom Italia og Norge styrket innen energiproduksjon og forskning. Eni Norge har vært aktiv på norsk kontinentalsokkel siden starten av utnyttelsen av forekomstene. I 2001 startet de første gassleveransene til Italia og gjenstand for studier og undersøkelser var «Goliat»-feltet, 80 kilometer offshore fra Hammerfest. For å utnytte dette feltet har Eni og Statoil laget en innovativ sylindrisk plattform for å lagre råolje som skal overføres direkte til tankskip beregnet på raffinerier. Fabrikken er definert som et forbløffende verk av moderne ingeniørkunst, som viser potensialet for samarbeid mellom Norge og Italia. I et Arktis som ser ut til å bli utelukkende maritimt, er vi vitne til en reell revolusjon både innen tradisjonelle energikilder og maritime forbindelsesruter, med konkrete utsikter til nye handelsruter for Nordvest- og Nordpassasjen nordøst, langs Sibir kyst.
Oppdatert 8. oktober 2017 kl. 07:08:47
