I mellomtiden har politikk, selv i dag, alvorlige problemer med å forstå årsakene til mangelen på pleiepersonell (SE artikkel Den nye helserådgiveren: «Er det mangel på sykepleiere? Vi må forstå hvorfor kvalifisert personell velger å slutte»), som iverksetter onde planer for å gjøre situasjonen verre (SE fremkomsten av indianere, produksjonen av «sykepleierkunnskaper» helseassistenter og det pinlige pensjonsrotet) og det oppfordrer media og fagfolk til «kall«, kl»oppdrag«, kl»ofre«, kl»lidenskap«det er på»Ikke bare tenk på profitt«De jobber ikke lenger, unge mennesker lar seg ikke lenger lure og de går ikke lenger inn i sykepleie.
Like måte, mange sykepleiere lei av bare løfter og svært få fakta de fortsetter å trekke seg og flykte. Mot det selvstendige yrket, mot andre yrker og yrker eller mot utlandet, hvor arbeidsforholdene, men fremfor alt lønningene, er desidert bedre.
Og apropos utlandet, så ser det slik ut tilbud som kommer fra Norge, som skamløst leter etter italienske sykepleiere så vel som andre land som De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, begynner for alvor å forføre våre fagfolk. Eller det er i det minste det Corriere beskriver Giulia og Michelehenholdsvis 32 og 28 år flyktet dit i kulden for høyere lønn, kontrakter med attraktive ytelser og bedre kvalitet på arbeidet.
«Byrået – forklarer Giulia – han betalte flyet mitt og ansatte meg umiddelbart fast. Før flytting ga de meg et intensivt norskkurs (gratis). Til å begynne med brukte de meg som en OSS, med mindre ansvar.»
Etter fire år jobber Giulia på sykehuset for 320 norske kroner i timen (27,40 euro): «I juli jobbet jeg totalt 20 dager i løpet av 5700 euro brutto, 3380 euro netto. Og tellingen tar ikke hensyn til overtid og netter, noe jeg ikke gjør. Ellers ville det blitt mange flere. Det er også sommerbonus for de som jobber fra juni til august: det er 250 euro per uke.»
Jenta trengte ikke engang å betale en krone for huset, siden byrået ga henne et rom i et delt hus: «I tre år betalte jeg aldri noe, da jeg bestemte meg for å leie et hus alene, fikk jeg tilbakebetalt halvparten av de 1000 euroene jeg betaler hver måned. Mer De betaler for turene mine til Italia hver gang jeg bestemmer meg for å komme tilbake. Dette er også en stor fordel.»
Hvordan bringe en profesjonell som Giulia tilbake til Italia? Komplisert: «Liker jeg å være her?» Ja mye også fordi også på et profesjonelt nivå, her det står mye respekt for figuren til sykepleieren, i motsetning til det som skjer i Italia. For ikke å snakke om den økonomiske siden: siden jeg har vært her, har jeg brukt veldig lite og jeg har lagt til side en enorm sum, 50 000 euro.»
Å overbevise Michele om å komme tilbake hit vil heller ikke være lett, med tanke på tilbudet som brakte ham til Nord-Europa: «Permanent kontrakt, gratis overnatting, årlig bonus på 1000 euro for flyreiser og bilen i bruk (med refusjon av drivstoff) for flytting fra et anlegg til et annet.
Å returnere til Italia «Jeg tenker ikke engang på det. Mange sier til meg: ja men det er kaldt der og det er alltid mørkt. Jeg svarer at folk bor veldig bra her, jeg har mange venner og arbeidsforholdene er eksepsjonelle.» avslutter Michele.
Og av det vi lærer (SE artikkelen Norge søker italienske sykepleiere (og tredjeårsstudenter?): 3500 euro netto per måned og ulike fordeler), tilbudene til våre fagfolk blir stadig bedre, og det er ikke lenger nødvendig å forlate med det norske språket i lomma…
