Hva er forskjellen på en italiener og en nordmann? Den første ble født med en gjeld på 38 tusen euro, den andre med en kreditt på 161 tusen euro. Dette er et «spread» verdt 199 tusen euro. I vårt tilfelle er 38 tusen den totale offentlige gjelden delt på antall italienere. Men i Oslo er «kreditt» andelen per innbygger til det norske statsformuesfondet, som reinvesterer en god del av oljeinntektene fra Nordsjøen i finansmarkedene. De siste dagene har den skandinaviske skattekisten overskredet taket på en billion dollar (850 milliarder euro): først med en plutselig «intradag»-topp så, noen dager senere, under en offisiell stenging av børsesjonen. Deretter, mellom oppturer og nedturer, fortsatte prisene å reise rundt supertallet.
Det hele startet i 1998, under opprettelsen av «Norges Bank Investment Management», som senere skulle bli det største suverene formuesfondet i verden. Råolje har absolutt vært en enorm økonomisk velsignelse. Men dette skyldes ikke bare økningen i olje og aksjer. For å forstå må man bare tilbake i tid, til 1973 og et bilde tatt på en buss i Oslo da. Det var året for det første oljesjokket: utvinning i Nordsjøen representerte bare en brøkdel av det i dag, og svart gull var fortsatt i stor grad et produkt fra OPEC-landene. Det aktuelle fotografiet viser daværende kong Olav sittende stille på en buss og viser billetten sin til sjåføren. Fra blå biler til store tall, Norge sparer og investerer. I flere tiår. Opp mot en billion i disse dager. Av de totale investeringene er 65 % aksjer, fra «token» på 7,4 milliarder dollar for Apple til 5,5 milliarder dollar for Alphabet (Google). Ytterligere 32% er representert av obligasjoner, mens eiendom fortsatt er «peanut», rundt 3%. Ser man globalt, ble mer enn 400 milliarder dollar (42%) rettet til Nord-Amerika, fra aksjer notert på Wall Street til bedriftsgjeld. 36 % av skatten forble i Europa, mens 18 % «fløy» til Asia. Dette gjenstår bare 4 % for Sør-Amerika, Afrika og Oseania.
Altså fra de svarte gullplattformene For Silicon Valley-selskaper er nordmenn allerede født med betydelige økonomiske midler. Som da bare i liten grad påvirkes av statsgjelden, en av de laveste i hele Vesten, i forhold til bruttonasjonalproduktet. For ikke å snakke om budsjettoverskuddet som – takket være råoljeindustrien (her er det igjen) – er verdt seks ganger mer enn det svært solide Tysklands, hvis vi regner det i prosent av BNP. Amalfikystens sol skinner absolutt ikke på fjordene og i Oslo, Bergen og Trondheim er det ikke de kunstneriske skattene i Roma, Venezia og Firenze, men dette gapet på 199 tusen euro mellom vår gjeld per innbygger og deres «personlige» ” en del av bakgrunnen virker ufremkommelig. Så mye at den store norske investoren også har vært på shopping i Italia, med eierandeler i Tim, Prysmian, Unicredit og Banco Bpm. Men i resten av verden, for å nevne noen (andre) eksempler, har de kjøpt aksjer i Nestlé, Microsoft, Novartis, Amazon og Roche. Etter noen estimater inneholder porteføljen tilsvarende 1,3 % av verdens største selskaper. Således, mellom vellykkede investeringer og nedgangen av dollaren, nådde den «monster»-verdien på 13 tall i dollar.
