Til Venezia, til Venezia! Da i 2012 i Røst, hovedstaden på de norske øyene Lofoten, premieren på musikalsk komedie «Opera Querini» det var klart for alle at før eller siden måtte denne forestillingen presenteres i byen der historien den snakker om oppsto. Dette skjer i dag, elleve år senere, nøyaktig 600 år etter hendelsene, og på det mest betydningsfulle venetianske stedet hvor en havets historie, skipsvrak og heltervi kan si: denArsenal. Den 27., 28. og 29. oktober, hvor hjertet av sjømakten til Serenissima slo, vil derfor en av de mest eventyrlige venetianske maritime historiene bli fortalt i en moderne tone: historien om forliset av «Querina»-rommet. «i Irskehavet.

Vraket vandrer ukontrollert i dager og dager, de fleste av mannskapet dør, bare noen få blir reddet, lander i januar 1432 på en liten øy i Lofoten, hundrevis av kilometer lenger nord. Blant de overlevende fra den «uheldige og uheldige Querina coca» er dens sjef, Pietro Querinisom flere måneder senere kom tilbake til Venezia og skrev en rapport om emnet. «Stocofis tørker i vind og sol uten salt fordi de er lavfuktighetspexi, fettete og blir harde som tre; når de vil spise, slår de dem med roversoen til manara» og gir dermed nyheter omeksistensen av tørrfiskeller den tørkede torsken vi kaller hjem saltet torsk (mens torsk ville være saltet torsk). Querinis originale rapport oppbevares i Vatikanets bibliotek, mens de fra to av hans embetsmenn er i Marciana. Patrisianeren Querini tar med seg nyheten om eksistensen av baccalà (la oss kalle det det for å være raskere, selv om vi burde si tørrfisk), men ikke tørkefisken som tvert imot begynner å strømme inn i Dominanten 164 år senere, takket være en flamsk kjøpmann ved navn Marco Manart.

«BACALADIEN»

De første nyhetene om import av «bacaladi» dateres tilbake til 1596 og siden har den fortsatt å vokse. I dag er Norge verdens eneste produsent av tørrfisk hentet fra Gadus Morhua, den arktiske torsken, som foredles i løpet av årets første måneder på Lofoten. 95 prosent av dette produktet eksporteres til Italia; Fra vårt ståsted kommer all tørket fisk beregnet på torskekrem, Vicentina-stil, cappuccina osv. fra Lofoten. I torskens navn blir forholdet mellom Italia og Lofoten mer og mer intenst: frem til juli i år økte de italienske turistene som besøkte øygruppen med 21 prosent sammenlignet med samme periode i Året før og når de ankom Røst, økte de fant et monument til Pietro Querini og deltok på forestillinger av «Querini Opera» inne i «Querinihallen», hovedsalen til det lokale teateret, kanskje i løpet av dagene med «Querinifest». Ideen om å lage et show som forteller det utrolige eventyret til den venetianske adelsmannen, torsken og forholdet mellom øyene utenfor polarsirkelen og øyene i Adriaterhavslagunen, begynte å ta form sommeren 2007. «Samfunnet av Røst», forklarer de i Lofoten, «fikk besøk av en italiensk delegasjon som hadde seilt i Querinis fotspor fra Venezia til Røst, som ble ønsket velkommen med sang, musikk, historier og selvfølgelig en stor fest. Det var allerede tidligere gjort forskjellige forsøk på å få frem de unike historiene om de venetianske sjømennene som strandet på Røst, men det var først denne gangen man innså at for at disse historiene skulle dukke opp og bli kjent i hele Norge, burde Røst har tatt ansvar. Så den sommerdagen i 2007 var alle samlet på Sandøya, øya i skjærgården der Querini gikk på grunn, forholdene lå til rette og det ble bestemt at kommunen, næringslivet og det assosiative kulturlivet skulle samarbeide om å lage et show. den ville ha fortalt historien om Pietro Querini, tørrfisken og vår nære forbindelse med Italia.

BLANDING AV AVLINGER

Alle på jobb altså. Musikken er komponert av Henning Sommerro, librettoen er skrevet av Ragnar Olsen. Showet fremhever blandingen av folk, kulturer og følelser. Lydene spenner fra klassisk opera til gregoriansk sang, norsk folkemusikk og samtidsmusikk. Sangene veksler på ulike språk: de italienske karakterene opptrer på italiensk, lofotingene synger på sin dialekt og forestillingens hovedperson, Skarven (skarven), en mytologisk sjøfugl, synger på engelsk. Alt dette har som mål å forsterke begrepet gjensidig forståelse uten å ty til ord, litt som det som skjedde i de fjerne dager for 600 år siden, da de venetianske skipbrudne og innbyggerne i den norske skjærgården ikke hadde noe felles språk å forstå. hverandre. I sentrum av hele opptoget er det åpenbart ham: torsken. Forberedelsen var ikke triviell: det tok fem år før den kunne gå på scenen, men operaen ble en umiddelbar suksess. De tre første showene ble utsolgt og trakk mellom 1200 og 1400 besøkende til øya i løpet av en enkelt helg. Dette gjentar seg i 2014 og 2018 og hver gang fylles øya med besøkende som gir Røst en unik atmosfære. Den enorme suksessen ga opphav til ideen om å sette liv i en operafestival i august, den nevnte Querinifest, og utdrag fra forestillingen ble så populære at de ble fremført på ulike arrangementer over hele Norge. Endelig i 2016 er hele Querini Opera representert under Hansadagene, i Bergen, Norges andre by.

PÅ HAVNEN

Da byen Bodø, hovedstad i Nordland fylke, ble kåret til Europeisk kulturhovedstad 2024, ble det etablert et samarbeid med Røst som hadde til hensikt å bringe Querini-operaen til Venezia. Mezzosopran Hildegunn Pettersen har jobbet hardt i tre år nå, men endelig går drømmen i oppfyllelse: Nordmennene er veldig stolte over arbeidet som er utført. «Dette blir den fantastiske finalen», sier de, «på et unikt kulturprosjekt som har satt Røst på kulturkartet og skapt positive effekter for kultur og lokal og regional økonomi i mer enn elleve år. Når teppet faller i Venezia, starter arbeidet med å overføre kunnskapen som er tilegnet av samfunnet til nye prosjekter, bedrifter og samfunnet som helhet. I 2024, når Bodø skal være europeisk kulturhovedstad, vil Røst delta aktivt og organisere tidenes største kulturarrangement i Nord-Norge. »

Les hele artikkelen
på Il Gazzettino