DE Norsk statlig formuesfond, det vil si at det største offentlige investeringsfondet i verden har bestemt seg for å klare seg uten olje. Aktuelle hendelser, som ville være bedre definert som prosessen i stedet for nyheter, vil uunngåelig ha økonomiske og politiske konsekvenser. Økonomisk fordi fondets «olje»-investeringer beløper seg til rundt seks milliarder dollar, politisk fordi de markerer et vendepunkt i landet, som nå ønsker å være ledende i kampen mot klimakrisen. Det er fortsatt en lang vei å gå dit og sammenhengen mellom fossilt brensel og Norge er fortsatt veldig sterk for øyeblikket (det er blant de største produsentene per innbygger i verden). Vi kalte det en prosess fordi beslutningen om å selge alle investeringer er en langvarig beslutning. DE Norges Banks investering hadde allerede annonsert denne kursendringen i 2015, og i 2020 alene, også et katastrofalt år for oljeinvesteringer, ville tapene for fondet vært mer enn 10 milliarder dollar.
Så Norge produserer ikke lenger olje? Det er egentlig ikke sånn. Å avhende investeringer betyr ikke å blokkere produksjonen, som fortsatt er en av hjørnesteinene i norsk økonomi. Der verdens oljeproduksjon på den tiden, siden 1980 i dag fortsetter den å vokse. Den har vokst fra litt over 60 millioner fat per dag til over 100 millioner fat per dag de siste to årene. Hvis et fat tilsvarer omtrent 158 liter, er regnestykket enkelt å gjøre: mer enn 15 milliarder liter olje produseres hver dag i verden. Nesten den 70 % Mye av denne produksjonen utføres av bare 10 land, mens OPEC, det vil si Organisasjonen for oljeeksporterende land grunnlagt i 1960, produserer 44 % av totalen (OPECs medlemsland er: Algerie, Angola, Saudi-Arabia, Ecuador, De forente arabiske emirater, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Venezuela, Ekvatorial-Guinea, Republikken Kongo og Gabon).
USA rangerer først blant verdens oljeprodusenter, med mer enn 19 millioner fat per dag, etterfulgt avSaudi-Arabia, Russland og Canada. Vi merker oss spesielt fallet i produksjonskurven til Saudi-Arabia pga kutt etablert av OPECfra 2018 til 2019, på grunn av dette (eller takket være hvilket avhengig av ditt synspunkt) Saudi-Arabias oljeproduksjon sank med 609 000 fat per dag.
Brent og WTI: forskjellene
Men la oss ta et skritt tilbake og prøve å forstå hva slags olje er. Det er mange oljer og de er også forskjellige i sine kjemiske egenskaper avhengig av hvor de befinner seg, men i utgangspunktet tas to av dem i betraktning, utvunnet på forskjellige steder. De to kurvene, eller benchmarks hvis du foretrekker det, er Brent og WTI. Disse to forskjellige «typene» er de som blir tatt som referanse av investorer og/eller spekulanter rundt om i verden.
DE Brent den er hentet fra Nordsjøen, hvor den har fått navnet sitt. Utvinningen startet i 1976 og er i dag ikke lenger begrenset til Brent, men er en blanding av 19 ulike oljefelt som ligger mellom Brent, Forties, Oseberg og Ekofisk. Den brukes hovedsakelig til å foredle den og skaffe diesel og bensin. Brent er målestokken, spesielt for Europa, Afrika og Midtøsten.
Oljeproduksjon Brent den er ikke blant de største i verden, men den er fortsatt en av de to hovedkurvene som fungerer som en internasjonal referanse. Som vist i grafen nedenfor, som i store trekk vil reflektere Wti, har prisen på Brent-olje hatt sterke svingninger gjennom årene. Den siste, som man kan forestille seg, skjedde i april i fjor, da historiske lavmål ble nådd og til og med ble negative for første gang i historien, og falt til minus 37 dollar og 65 cent per fat.
Den andre grunnleggende referansen for oljepriser er WTI, dvs. West Texas Intermediate. Denne typen produseres i USA og er kun notert på det amerikanske NYME-markedet. WTI regnes som en «mykere» og «lettere» olje enn Brent. «Mykere» dvs. søtere fordi den inneholder mindre svovel, «lettere» fordi den er mindre tett.
LES OGSÅ:
Det norske statlige formuesfondet
Vi kommer imidlertid til et konkret tilfelle som får oss til å forstå at selv oljemarkedet ikke er en irreversibel faktor, men at selv i lys av den nødvendige og grunnleggende overgangen til bruk av fornybar energi, kan det før eller siden anses som en mindre viktig faktor. grunnleggende ressurs. Vi snakker om saken Norske statlige formuesfond, som er det største statskontrollerte investeringsfondet i verden. Som vi har sett er Norge et av landene med høyest oljeutvinning per innbygger i verden.
Det samme Norges Bank Investment Management den ble skapt og samlet mye av sin rikdom gjennom oljeproduksjon. Men i nyere tid, også på grunn av det kraftige fallet i fatprisene i fjor, har fondet besluttet å redusere oljeaktiviteten betydelig.
For å være rettferdig, avgjørelsen i Norges Banks investering den var allerede kunngjort i 2015. En avgjørelse som skapte stor oppsikt. Faktisk, på den tiden, fondet, som hadde en samlet verdi på mer enn 750 milliarder euro, kunngjorde han et vendepunkt i sin økonomiske modell, mot en visjon som kan defineres som mer økologisk. I dag har denne kunngjøringen blitt virkelighet og det norske statsfondet har solgt hele sin portefølje av verdipapirer investert i selskaper involvert i oljeutvinning.
En avgjørelse som derfor fullfører en prosess som varte i flere år og som har som mål å redusere fondets eksponering mot sektorer som har preget mye av norsk økonomi de siste 50 årene. I 2020 ble tapene deklarert av Grand Trond, administrerende direktør i fondet, ville vært mer enn 10 milliarder dollar. Uten tvil et enormt tap, men dverget av gevinsten på ca. 123 milliarder dollar på grunn av revalueringen av sine investeringer i teknologisektoren. Hele oljeinvesteringsporteføljen, som utgjorde omtrent 6 milliarder dollar, var da helt solgt av Statens fond.
En policy som tar sikte på å vie mer oppmerksomhet til etiske og miljømessig bærekraftige investeringer. Valget av Norges Bank Investment vil derfor plassere landet som ledende i kampen mot klimakrisen. Et standpunkt som til nå kunne virket paradoksalt. Endring har begynt, men å blokkere disse investeringene er absolutt ikke nok til å kunne si at Norge har overvunnet dette paradokset (å blokkere investeringer betyr ikke å blokkere utvinninger). Hvis målet er å gjøre landet ledende i kampen mot klimakrisen, det er fortsatt en lang vei å gåklar over at ingen hjem begynner uten det første trinnet.
