Det norske herrelaget åpnet verdenscupen sin på forbløffende vis i de individuelle løpene: kanskje ikke over all forventning, for det er ikke uvanlig i verdenscuppen å være vitne til absolutt herredømme over det skandinaviske laget, men absolutt overraskende konkurransen de håpet på. kunne utjevne høydeforskjellen i de vanskelige forholdene der man Nove Mesto varmen og regnet satte de forskjellige lagene på prøve. Og med hat-trick på sprinten og til og med topp fem i jakten, har norske utøvere så langt monopolisert medaljetabellen i herrenes individuelle løp.

Som man kan forestille seg, genererer dette frustrasjon blant motstanderne, spesielt blant svenskene, som alltid har hatt en mer eller mindre intens rivalisering med sine naboer. Og frykten for at denne overdrevne kraften kan skade sporten begynner å sette seg i hodet på noen, omtrent som mangelen på konkurranse har dempet interessen for langrenn. Blant disse er det Johannes Lukastrener for svenskene, som stiller spørsmål ved, med hensyn til VM, systemet med bib-kvoter.

«Kanskje kjedelig er ikke det rette ordet, men vi er litt slitne. Det er ikke bra for idretten, det er vi alle enige om» sa han til Expressen.

Under et verdensmesterskap har hver nasjon rett til å stille med 4 utøvere i hvert løp, med unntak av tittelinnehavere, som har rett til en nominasjonssmekke, og nasjoner som har mer enn fire utøvere i løpene. Topp 15 i rangeringen . generaler i verdenscupen, som har rett til å la disse utøverne delta i verdenskonkurranser, uten imidlertid å overskride kvoten på 5 utøvere. Slik endte Norge opp med å stille med seks utøvere i sprint- og forfølgelsesløp: Johannes Thingnes Bø var regjerende verdensmester og i tillegg har laget fem andre skiskyttere på topp 15 i verdenscupen.

«Jeg tror ikke seks plasser i verdenscupen endrer noe, men de forblir det beste landslaget og har de beste deltakeravgiftene.» fortsatte den bayerske treneren som likevel gjerne skulle sett en endring i reglene for å redusere norsk dominans «En grunnpris på fire ville vært bedre, og kanskje en femtedel som mester. Dette betyr at de beste løperne har større sjanse til å vinne. Men det er IBUs beslutning, jeg setter ikke reglene»

Flere utøvere er imidlertid ikke enige i hans oppfatning og mener skiskyting er en sunn disiplin og at det absolutt ikke vil være seirene til nordmennene som setter den i fare. Samuelsson for eksempel deltok han på begge prisutdelingene, og i jakten var han den eneste ikke-norske tilstedeværende og han spøkte litt med det med NRK, spesielt etter søndagens renn.

«Jeg har allerede deltatt på blomsterseremonien to ganger. Og det var fullt av nordmenn. Faktisk er det som en straff å være der. Så neste gang vinner jeg enten, eller så blir jeg nummer sju. men han gir seg ikke: tross alt i fjor, blant menn, var situasjonen ganske lik, og blant massestjerner erobret Sverige de høyeste trinnene på pallen. «Jeg tror det er noen lag som kanskje ikke er på nivå. Jeg er her og jeg prøver å ikke gjøre ting enkelt for ham. Vi får se om vi rykker opp et hakk før resten av uken.

tysk også Kuhn innrømmer at det er nå «har blitt en rutine se fem-seks nordmenn på toppen. Men ikke bekymre deg, skiskyting lever i beste velgående.

«Jeg synes ikke det er kjedelig for sporten. Skiskyting er en kilde til glede og spenning, og det er ikke så viktig om nordmennene eller andre vinner.»

Videre må vi ikke glemme hva Frankrike gjorde for kvinner under den første uken av verdenscupen. Imidlertid står standene til Arena Vysočina de er fornøyde og hengir seg til vill jubel. Og så, som vi lærte, kan skiskytingens formuer endre seg når som helst, noen ganger er det egentlig bare et vindkast.