Den mørkere siden av rosa laks: 62 millioner dyr døde bare i Norge på ett år

På norske lakseoppdrettsanlegg dør titalls millioner laks hvert år før de i det hele tatt blir slaktet. Dyrevernorganisasjoner har alltid fordømt det og en ny rapport om helsen til oppdrettslaks og dødsårsakene utført i det skandinaviske landet bekrefter det.

Fiskeoppdrett er en sektor som igjen er i sterk vekst i de nordlige landene, men for lakseoppdrett er forholdene uendret når det gjelder lidelse og dødelighet. Det handler om rosa skiver.

Flere titalls millioner laks dør på oppdrettsanlegg hvert år. både i ungfasen, som yngel, og i åpne garn, enorme sirkulære merder plassert i sjøen.

Dette bekreftes av en ny 2023-rapport om lakseoppdrett i Norge med fokus på fiskehelse. Den drives av Veterinærinstituttet, som viser oss et glimt av en sektor full av skygger.

Rapporten fremhever hovedårsakene til laksedødelighet, ansvarlig for døden til 62,8 millioner laks, eller 16,7 %, i sirkulære merder i fjor. Denne andelen økte sammenlignet med 2022, da dødeligheten var på 16,1 %.

Men millioner av laks dør også under og etter rugingen. Antallet yngel over 3 gram som ikke overlevde dette stadiet var 37,7 millioner i 2023, 2 millioner flere enn i 2022.

Hovedårsakene

Men hva er det som dreper oppdrettslaks? Årsakene er forskjellige. Blant de viktigste er overføring av smittsomme sykdommer med 38 %. Fisk dør før den i det hele tatt er slaktet på grunn av gjellesykdom, organbetennelse, pasteurellose eller smittsom lakseanemi, hvorav sistnevnte finnes på 18 norske lokaliteter.

Utbrudd av lakselus er svært vanlig, som laks vaksineres mot. Hvis larvene ikke angriper dem, kan laksen dø av skade i 33 % av tilfellene. Dyr får svært ofte skader på grunn av overbefolkning i dammer, men de får ikke behandling.

Så er det årsaker av ukjent natur, som ender livet til fisk i 20 %. En betydelig prosentandel, som fremhever overvåkingshull og andre mangler. Men ifølge eksperter er det ingen mangel på kunnskap.

Det er mye kunnskap om hvordan man kan redusere smittefaren og stort forbedringspotensial. Dette krever kunnskap som settes i praksis og omsettes til handling i husdyrsektoren», skrev Edgar Brun ved Veterinærinstituttet.

Selv om biosikkerhetstiltak vil måtte styrkes over tid, kan ikke denne statistikken ignoreres når man diskuterer husdyrvelferd. Hele systemet må overhales.

Vil du ikke gå glipp av nyhetene våre?

Kilde: Vet.no

Les også:

smith

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *