Gi oss vitsen: nordmennene fra Serie A er tilbake i Hauge. Det milanesiske talentet scoret sitt første mål i vårt mesterskap søndag kveld, vil gjenopplive en tradisjon som har sine røtter i etterkrigstiden, da en hel generasjon ungdom fra Nord-Europa ankom Serie A, særlig fra Sverige og Danmark og også – i mindre antall – fra Norge. De var tjueåringer som delvis hadde blitt skånet av krigen, i motsetning til mange av jevnaldrende hvis ungdomstid hadde blitt avbrutt av smerte. Italia var deres naturlige landingssted. Etter å ha blitt stengt for utlendinger i 1927, ble grensene til Serie A gjenåpnet i 1946: hver klubb kunne registrere 5 utlendinger og sende 3 ut på banen samtidig.
I Lazio på 1950-tallet finner vi to nordmenn, Ragnad Larsen (ankom sommeren 1951 fra Sandaker – den første nordmannen som spilte i Serie A – han spilte med Lazio og Genoa) og Per Bredesen, overtatt året etter av ØM Horten. Disse – etter tre år med Lazio – skal også spille med Udinese, Milan, Bari og Messina. Larsen var en talentfull spiss, Bredesen spilte på offensiv midtbane og er fortsatt en av de mest kjente norske fotballspillerne i dag. Lazio-fans kalte ham «Varechina» på grunn av hans blonde, nesten albino-hår.. Bredesen var det også den eneste nordmannen som har vunnet en scudetto i Italia (med Milan). Det var i disse årene Knut Andersen ankom Padua, signert Skeid Oslo: I løpet av toårsperioden 1951-1953 spilte han 43 kamper og 6 mål mellom Serie A og Serie B.
Apropos Milan: mellom Bredesen og Hauge er det også plass til forsvarsspiller Steiner Nielsen, som Djevelen signerte i 1997. Nilsen scoret også i et Coppa Italia-derby, 5-0 mot Milan., mål av nordmannen på frispark. Etter sin tid med Rossoneri, spilte Nilsen – med kallenavnet «Baywatch» for sin statueske kroppsbygning og blonde livredderskjegg – også for Napoli. Men den mest kjente nordmannen fra våre land var utvilsomt Tore Andre Flo, den store mannen som spilte to lykkelige år med oss (2003-05) med Siena-trøya. og som kan skilte med en solid karriere, etter å ha spilt i Premier League med Chelsea, Sunderland og Leeds. Flos berømmelse går tilbake noen år før hennes ankomst til Italia. 30. mai 1997 deltok 21.799 tilskuere på en historisk begivenhet på «Ulleval Stadion» i Oslo: Norge slo Brasil 4-2, Flo var stjernen, og scoret 2-0 og 3-1. Brasil har et ekte lag på banen, ikke innbyttere: Romario og Ronaldo foran, Leonardo og Dunga på midten, Cafu og Roberto Carlos på sidene, Taffaril i mål. Den kvelden blir Flo Flonaldo. Flo ga også et ekstranummer tretten måneder senere, ved verdensmesterskapet i Frankrike. 23. juni 1998 slo Norge Brasil 2-1 i Lyon. Flo utligner Bebetos mål da, to minutter før tid, vinner han – med stor kløkt – en straffe som Rekdal scorer. Kort oppsummert, I de to eneste gangene i historien Norge slo Brasil, var Tore Andre Flo ikke bare på banen, men var den absolutte hovedpersonen. av de to historiske seirene.
Gode spillere i nedrustning som kjempen kommer alltid fra fjordene John Carew, som døde sporløst i Roma i 2003-04; eller mastiffer som har blitt verdsatt for sin kamplystne, som venstreback John Arne Riise, som også hadde gode sesonger med Giallorossi mellom 2008 og 2011. Andre er nordmennene som hadde uforglemmelige opplevelser. Som for eksempel Runar Berg som i Zamparinis Venezia (1999-2000) brukte mye tid på å beundre byens skjønnhet – arkitektonisk og ellers – i stedet for å fokusere på utdannelsen sin. Eller som Rafik Zekhnini, nå tjueto år gammel, som helt sikkert vil ha muligheten til å finne veien, men som debuterte for Fiorentina 2017/18 (mot Inter), men som likevel viste seg å være umoden. Haitam Aleesami gjorde noe mer i løpet av sine tre år (fra 2016 til 2019, en i A og to i B) i Palermo, spilte med et gjennomsnitt på 30 opptredener per mesterskap.
I Lazio på 1950-tallet finner vi to nordmenn, Ragnad Larsen (ankom sommeren 1951 fra Sandaker – den første nordmannen som spilte i Serie A – han spilte med Lazio og Genoa) og Per Bredesen, overtatt året etter av ØM Horten. Disse – etter tre år med Lazio – skal også spille med Udinese, Milan, Bari og Messina. Larsen var en talentfull spiss, Bredesen spilte på offensiv midtbane og er fortsatt en av de mest kjente norske fotballspillerne i dag. Lazio-fans kalte ham «Varechina» på grunn av hans blonde, nesten albino-hår.. Bredesen var det også den eneste nordmannen som har vunnet en scudetto i Italia (med Milan). Det var i disse årene Knut Andersen ankom Padua, signert Skeid Oslo: I løpet av toårsperioden 1951-1953 spilte han 43 kamper og 6 mål mellom Serie A og Serie B.
Apropos Milan: mellom Bredesen og Hauge er det også plass til forsvarsspiller Steiner Nielsen, som Djevelen signerte i 1997. Nilsen scoret også i et Coppa Italia-derby, 5-0 mot Milan., mål av nordmannen på frispark. Etter sin tid med Rossoneri, spilte Nilsen – med kallenavnet «Baywatch» for sin statueske kroppsbygning og blonde livredderskjegg – også for Napoli. Men den mest kjente nordmannen fra våre land var utvilsomt Tore Andre Flo, den store mannen som spilte to lykkelige år med oss (2003-05) med Siena-trøya. og som kan skilte med en solid karriere, etter å ha spilt i Premier League med Chelsea, Sunderland og Leeds. Flos berømmelse går tilbake noen år før hennes ankomst til Italia. 30. mai 1997 deltok 21.799 tilskuere på en historisk begivenhet på «Ulleval Stadion» i Oslo: Norge slo Brasil 4-2, Flo var stjernen, og scoret 2-0 og 3-1. Brasil har et ekte lag på banen, ikke innbyttere: Romario og Ronaldo foran, Leonardo og Dunga på midten, Cafu og Roberto Carlos på sidene, Taffaril i mål. Den kvelden blir Flo Flonaldo. Flo ga også et ekstranummer tretten måneder senere, ved verdensmesterskapet i Frankrike. 23. juni 1998 slo Norge Brasil 2-1 i Lyon. Flo utligner Bebetos mål da, to minutter før tid, vinner han – med stor kløkt – en straffe som Rekdal scorer. Kort oppsummert, I de to eneste gangene i historien Norge slo Brasil, var Tore Andre Flo ikke bare på banen, men var den absolutte hovedpersonen. av de to historiske seirene.
Gode spillere i nedrustning som kjempen kommer alltid fra fjordene John Carew, som døde sporløst i Roma i 2003-04; eller mastiffer som har blitt verdsatt for sin kamplystne, som venstreback John Arne Riise, som også hadde gode sesonger med Giallorossi mellom 2008 og 2011. Andre er nordmennene som hadde uforglemmelige opplevelser. Som for eksempel Runar Berg som i Zamparinis Venezia (1999-2000) brukte mye tid på å beundre byens skjønnhet – arkitektonisk og ellers – i stedet for å fokusere på utdannelsen sin. Eller som Rafik Zekhnini, nå tjueto år gammel, som helt sikkert vil ha muligheten til å finne veien, men som debuterte for Fiorentina 2017/18 (mot Inter), men som likevel viste seg å være umoden. Haitam Aleesami gjorde noe mer i løpet av sine tre år (fra 2016 til 2019, en i A og to i B) i Palermo, spilte med et gjennomsnitt på 30 opptredener per mesterskap.
