I slutten av mars påviste Statens stråle- og atomsikkerhetsovervåking minimale spor av radioaktivt jod (I-131) i Tromsø. Denne påvisningen fant sted i årets tolvte uke, nettopp mellom 21. og 26. mars, på en stasjon dedikert til luftfiltrering. Den første som sendte nyhetene var Barents Observer.
Jod-131 er en radioaktiv isotop av jod, et kjemisk grunnstoff med atomnummer 53, som indikerer dets protoner i kjernen. Vanligvis inneholder naturlig jod 74 nøytroner, for totalt 127 partikler i kjernen. Jod-131, derimot, inneholder 78 nøytroner, noe som bringer totalen til 131 kjernefysiske partikler. Radioaktive isotoper, som I-131, er preget av ustabilitet og spaltes ved å frigjøre stråling, en prosess som kan kvantifiseres ved halveringstiden, det vil si perioden som kreves for nedbrytning av halvparten av isotopene. For I-131 er denne perioden omtrent 8 dager, noe som innebærer en gradvis reduksjon i mengden og strålingen som sendes ut over tid.
Menneskelig eksponering for radioaktivt jod kan forårsake skadelige effekter, først og fremst på grunn av akkumulering av grunnstoffet i skjoldbruskkjertelen, som påvirker reguleringen av kalsium i blodet. Kreftrisikoen forbundet med slik eksponering har blitt fremhevet av strålelekkasjene i Tsjernobyl og Fukushima.
Fra et samfunnssikkerhetsperspektiv er jod-131-konsentrasjonene registrert i Tromsø erklært ufarlige for menneskers helse eller miljøet av vedkommende myndighet. Selv om kilden til jod-131-utslippet fortsatt er ukjent, sikrer den konstante overvåkingen av norske målestasjoner kontinuerlig overvåking av tilstedeværelsen av radioaktivitet i luften. Denne episoden i Tromsø, en by som nylig er utstyrt med en slik målestasjon, markerer den første påvisningen av denne typen i år, og fremhever fenomenets uvanlige natur til tross for betydelig lave nivåer påvist.
Møller, ingeniør ved vakthunden, forsikret at enkeltutgivelsen av jod-131 antyder fravær av atomulykker, som typisk vil innebære frigjøring av et bredt spekter av radioaktive isotoper. Den nåværende hypotesen gjelder potensielle medisinske anvendelser ved Universitetssykehuset Nord-Norge som en mulig kilde til denne utgivelsen. Ytterligere undersøkelser er i gang, inkludert væranalyser og samarbeid med de nordiske landene for å bedre forstå hendelsen, selv om Møller insisterer på at det ikke er noen grunn til bekymring.
