Ikke mer kastet mat som fortsatt er pakket av supermarkeder. I Norge er det fra 1. januar et temposkifte: De siste endringene i avfallslovgivningen krever at supermarkedene, og ikke bare dem, sorterer matavfallet fra plastemballasjen før de kastes.

Ja, selv om Norge har gode systemer fra et miljøsynspunkt – bare husk at panten ble innført i 1999 – til nå, i norske butikker, ble utgått mat direkte i søpla. En gest som for noen kan virke ubetydelig, men hvis vi utvider vår visjon, innser vi mengden materiale som kan differensieres og på en mer effektiv måte: fra matvarer som i det minste kan komposteres til plast som kunne resirkuleres, kanskje til ny emballasje.

Oppsettet er bredt og gjelder enkeltpersoner – hvis mat- og plastavfall må sorteres – opp til virksomheter som produserer avfall som ligner på husholdningsavfall, som matbutikker og supermarkeder, opp til parker og hager og landbruksbedrifter.

Konsekvensene av det nye regelverket: mindre matsvinn?

Som rapportert av Avfall Norge, et konsortium som representerer mer enn 200 selskaper som arbeider med avfalls- og gjenvinningshåndtering, sa Miljødirektoratet: «For at praksisen skal være i samsvar med kravene i ny forskrift, avfall, både mat og plast, skal sorteres der det oppstårDet betyr at butikkene må sørge for at matavfallet kastes før det sorteres.

Konsekvensene kan være positive ikke bare for selve resirkuleringen, men også for unngå matsvinn: for bedrifter vil operasjonen kreve tid og høye kostnader, så det er sannsynlig at supermarkeder implementerer visse strategier for å hindre at mat kastes.

Det gjenstår å se hvordan dette vil skje. Kanskje vil store forhandlere bli motivert til å redusere matsvinn ved å planlegge bestillinger bedre og selge til en lavere pris, eller muligens ved å distribuere mat nær utløpsdatoen.

Les også: Takket være karbonavtrykket på kvitteringer reduserer nordmenn kjøttforbruket

Yoghurtgryter og annen tvil

Avfallet vil derfor måtte sorteres direkte i butikk, men dette reiser en rekke spørsmål. Avfall Norge stilte Miljødirektoratet en rekke spørsmål (Militær ledelse) I et dedikert møte. Det ser ut til at enkelte problemstillinger ikke er helt klare, for eksempel hvilken oppførsel som bør følges i denne forbindelse. «skittent» plastavfall, som en gryte med yoghurt, som i dette tilfellet må tømmes en etter en. Vanligvis hjemme skylles disse raskt før de kastes i plastbeholderen: hvordan kunne dette skje i et supermarked? Byrået svarer i hovedsak at selskapene har hatt tid til å forberede seg, men at de forstår at det kan ha vært vanskelig å forstå hva denne typen differensiering innebar: selskapet må fortsatt finne en løsning, selv om det er mulig at det er unntak av dokumenterte grunner.

«Matindustrien – legger de til – har blitt effektiv for å redusere matsvinn. Ifølge data fra Miljødirektoratet er de det frukt og grønnsaker å kaste merikke yoghurtgrytene og ketchupflaskene, det er en liten sjanse for at det blir mye mat igjen å pakke ut.

Når det gjelder bruddene er Miljødirektoratet – forklarer hun til slutt – bekymret for gi gode råd og se hvordan de nye reglene innføres og implementeres. I tillegg kommer muligheten for å ilegge bøter.»

Det gjenstår å håpe at en lignende modell, kanskje fortsatt perfekt, vil bli introdusert i andre land og at matsvinn bare blir et fjernt minne.

LES VÅR SPESIELL OM MATAVFALL

© Alle rettigheter forbeholdt