Djevelen bygde broen og sa til bøndene: «Betal for å krysse». Det første levende vesenet som krysser denne broen må gi meg sin sjel.» De utspekulerte bøndene sendte en geit uten sjel. Så vendte Beelzebub, hylende av raseri, tilbake til helvete. Dette er legenden om Teufelsbrücke, Djevelens bro, like nedenfor St. Gotardo-passet i Sveits. Det er lignende legender overalt. Og mange andre broer, bygget ikke av Beelzebub, men av menneskelige hender og hjerner, finnes i mange land i Sentral- og Nord-Europa. De «står opp» i bokstavelig forstand begrepet, det vil si, etter flere tiår har de ikke falt.Som Morandi-broen i Genova gjorde på kvelden 15. august, og bar med seg rundt førti menneskeliv.
DET MEST KJENTE EKSEMPLET er Øresundsbroen, 15,9 kilometer fra København, Danmark til Malmö, Sverige. Veier og jernbaner som frigjorde 4 millioner mennesker fra daglige fergekjeder og gjenåpnet Nord-Europas historiebøker. Øresundstunnelen, 4 kilometer lang, er den lengste undersjøiske jernbane- og veitunnelen i verden. Selve brua strekker seg 7,8 kilometer med en del av strekkstenger i midten, og det er også en 4 kilometer kunstig øy midt i sundet. Alt dette, bygget på 5 år. Svært intens kjøretøy- og togtrafikk: men når det er testet, støtter Øresund den maksimale belastningen som hittil forventes for en «stayed» bro, det vil si støttet av kabler eller forankrede stag til pyloner (en fjern kusine til Morandi Bridge, også hvis laget med forskjellige materialer og design). Eller i det minste, det er rekorden garantert av ingeniørene. Når det gjelder vedlikehold og ordinært forvaltningsarbeid, har de alle blitt overlatt til et privat internasjonalt holdingselskap som annonserte et overskudd på 96 millioner euro i første kvartal 2018. Dets uttalte mål er «å operere 24 timer i døgnet, hele året, sikre jevn og sikker sirkulasjon, med et høyt servicenivå og med så få avbrudd som mulig på grunn av arbeid og vedlikehold.» Det kan være et skryt, vanskelig å bedømme langveisfra, men det gir mindre bekymring enn noen lokale forsikringer etter en katastrofe, «alle kontrollene var gjort, det var absolutt ikke forutsigbart …».
FRA DANMARK OG SVERIGE i Norge er her Hardanger hengebru. Den krysser den tredje største fjorden på planeten: 1380 meter lang (til sammenligning: vår skjebnesvangre Morandi-bro målt 1182 meter lang), den er den tredje lengste hengebroen i Europa og den tiende i verden. Den har to kjørefelt på 4,5 meter hver flankert av en sykkel-/gangvei 3,35 meter bred (sykler og fotgjengere også, det kunne ikke vært annerledes i et skandinavisk land). Broen er ung, den ble innviet i 2014 og ikke i 1967 som i Genova, så det er fortsatt tidlig å prise dens kvaliteter. Men vi vet allerede at den ble bygget på 4 år, med bidrag fra mange internasjonale selskaper, inkludert noen verksteder i Shanghai, og at en av de aller første tingene som satt fast i pylonene var de vertikale heisene beregnet på vedlikehold: et konsept som ble bedømt som åpenbart . , der borte; Nordmenn er kanskje ikke like snille og ressurssterke som oss, men de er litt pragmatiske, ja. Et langsiktig overvåkingsprosjekt ble studert med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: det tar hensyn til alt fra styrken til vindkast til den dynamiske responsen til strukturer. Broen støtter i gjennomsnitt to tusen kjøretøy per dag, det koster tilsvarende 238 millioner euro, som om 15 år vil bli finansiert 66% av bompenger, 11% av staten og resten av bidrag regionalt. Det administreres av Statens vegvesen, det vil si av Samferdselsdepartementet: Overskuddet går til staten, samt ansvaret for kontroller og vedlikehold. Hvis det kan skje også her – som i Genova – at den kontrollerte kontrollerer kontrolleren, forblir i det minste de private aktørene ute av spillet.
FORTSATT I NORGE, det er Lofotens mirakelbroer. Blant isbreene, svarte fjell og noen ganger grønne vann nesten som på Sardinia: broer hengende i luften, eller nesten plassert på havet, eller stupte under havet, og forbinder en øy med en annen. Finland har også noe å vise til: Raippaluoto-broen – Tolkiens navn, oversatt for turister som Replot – mellom fastlandet og øya med samme navn, 1045 meter lang. Den er for en forandring støttet av kabler koblet til to store pyloner på 82 meter hver. Den kalles «den gylne porten til Finland». Byggingen startet i 1994, den ble innviet tre år senere. Den motstår vind og storm, så langt har den aldri skapt noen problemer. Men selv om det er et ungt mesterverk, er sjekkene kontinuerlige. Finnene, i likhet med nordmenn og danskene, vet godt: Når det gjelder broer, er det bedre å være mer forsiktig enn noen gang. Som ved Teufelsbrücke i Sveits kan det alltid være en Beelzebub som hopper under de vaklevorne buene. Og han ber om sjelene til de som vil passere.
