Hvorfor Norge vil kutte båndene til EU

Norges Senterparti ønsker en ny, mer fleksibel avtale med EU, og dens energiske streben etter en nullstilling har satt fremtidige forhold til Brussel i sentrum av den politiske debatten.

Norske valg nærmer seg – i 2021 – og protestene øker fra euroskeptikere, som i økende grad er fast bestemt på å kutte alle bånd med EU. Selv om Norge ikke selv er medlem av EU, har det de tetteste relasjonene til landet av alle ikke-medlemsland. I 1994 inngikk den en avtale som gjør at den på den ene siden kan dra nytte av det indre markedet og på den andre siden måtte følge en rekke regler og betale milliarder av euro for å kunne fortsette det privilegerte forholdet til Brussel.

SENTRUMPARTIET ØNSKER Å GJENNE FORHOLDET TIL EU

Men litt mindre enn 30 år senere er Senterpartiet, som for tiden leder meningsmålingene i dette nordiske landet, også det mest fiendtlige til EU: Det vant velgerne nettopp ved å love å legge mer politisk avstand mellom det og Brussel.

Som han husker Politico.eu «Senterpartiet ønsker en ny, mer fleksibel avtale, og dets energiske streben etter en tilbakestilling har satt fremtidige forhold til Brussel i sentrum av den politiske debatten.»

NORGE BLITTER MED STORBRITANNIA OG SKANDINAVISKE LAND OG ISLAND

Senterpartiets lovgiver og talsperson for forholdet til EU, Sigbjørn Gjelsvik, snakket om behovet for å se etter «alternativer» og den «dårlige avtalen» som finnes med EU. Signalet er bekymringsfullt fordi Norge vil slutte seg til Storbritannia som definitivt vil forlate EU ved slutten av året. Og ikke bare. «Skottland forbereder seg på uavhengighet og en potensiell avkastning. I Skandinavia forblir Sverige og fastlandsdanmark medlemmer av EU, men fortsetter å unngå monetær union. For ti år siden søkte Island om å bli med i EU og ombestemte seg så, minnes Politico.eu.

MISSNØYD MED EU-REGLER DRIER NORSKE BORT FRA BRUSSEL

Norges avtale – avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – tillot landet å opprettholde større kontroll over nøkkelsektorer av økonomien, spesielt fiskefeltene, men tvang det til å følge mye av EUs politikk som han, som ikke-medlem, har ikke noe å si.

«Det er misnøyen med denne fortsatte utviklingen – de nye EU-reglene blir også overført til Oslo – som Senterpartiet utnytter for å sette ut politisk kontroll», skrev Politico.eu og siterte statsministerens posisjon britiske Boris Johnson for å konkludere. som Norsk Senterparti forsøker å inngå en handelsavtale med EU tilsvarende den man har med Canada.

«Men hvis den søker en slik avtale, vil Norge sannsynligvis møte den samme motstanden i Brussel som Johnson møtte – skriver Politico.eu –. EU-ledere mener at hvis en stat ønsker tilgang til det indre markedet, må den innrette seg politisk med Brussel, og EU har vist at den er villig til å risikere et kompromissløst resultat i stedet for et kompromiss om denne grunnleggende ideen.»

MÅLET ER Å REDUSERE EU-SUBSIDIET

I det norske tilfellet kommer vi kanskje aldri til det punktet. Flertallet av norske parlamentarikere er fortsatt motstandere av å forhandle avtalen med det europeiske indre markedet og vil trolig gjøre det etter valget neste september, sier analytikere.

«Men selv om Senterpartiet ikke klarer å få støtte for en full reforhandling av avtalen, kan dette fortsatt skape problemer for EU: det presser på for å redusere med rundt 2,7 milliarder euro mengden subsidier som Norge betaler til Brussel. . perioden 2014-2021», observerer Politico.eu.
Forhandlingene for perioden fra 2022 forventes å starte senere neste år

70 % AV NORSK EKSPORT RETES TIL EU

Senter-høyre-statsminister Erna Solberg omtalte i en offentlig radiodebatt denne uken Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums holdning til EU som hensynsløs, gitt at rundt 70 prosent av norsk eksport av gass og ikke-gassprodukter (olje) er rettet mot EU. I likhet med andre tilhengere av avtalen med Europa, har han gjort det klart at maktubalansen den skaper rettferdiggjøres av tilgang til det enorme europeiske markedet.

UNDERSØKELSENE

«Velgerne er ikke redde – i hvert fall foreløpig. Senterpartiet fikk ifølge Kantar-målinger 22,1 prosent. Senterpartiets allierte, Arbeiderpartiet, fikk 20,4 prosent, mens Solbergs konservative ligger på 20,2 prosent», påpeker Politico.eu.

ANDRE RETNINGSLINJER FOR SENTRUMPARTIET

Euroskepsis er ikke alt Senterpartiet tilbyr. Særlig hans politikk til fordel for bygde-Norge gjorde inntrykk på velgerne. Kritikere fokuserer på regjeringens intensjon om å slå sammen regioner for å skape større administrative enheter, et grep de sier tar politisk makt bort fra lokale lovgivere som kjenner regionene deres.

– Senterpartiets forsvar for desentralisering i Norge er på en måte en forlengelse av dets visjon om internasjonal politikk: makt bør bringes fra Brussel til Oslo og overføres fra Oslo til regionene, bemerker Politico .eu.

john

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *