Norge: en svært venstreorientert sentrum-venstre vinner, høyresiden taper og De Grønne kommer ikke inn i Stortinget

Mot en regjering mellom Labour, sosialistisk venstreside og sentrister. Med partiet Rødt som en spore til venstre

[15 Settembre 2021]

I dag skrev en stor italiensk avis, som kommenterte resultatene fra det norske valget og tyske meningsmålinger, at den virkelige overraskelsen ville være at den moderate venstresiden (arbeidskraft i Norge og sosialdemokrater i Tyskland) igjen er i sterk vekst og har en absolutt vekt. flertall og han kan danne en regjering uten den radikale venstresiden.

Mens de venter på å vite hva som vil skje i Tyskland, hvor SPd – kreditert med rundt 25 % – har ført CDU/CSU, dens tidligere allierte, i kraftig tilbakegang, men absolutt ikke har tallene til å styre alene ( han vil sannsynligvis ha å velge mellom en rød-grønn-gul koalisjon (med det ubehagelige og ultraliberale FDP) eller en rød-rød-grønn koalisjon med Die Linke (som han styrer tre delstater med, inkludert Berlin), gjenoppbyggingen av det som egentlig er skjedde i Norge ligger overalt i ruiner.

Faktisk, hvis Arbeiderpartiet bekrefter seg selv som det første partiet med 26,6 %, gjør det det ved å tape 1 % sammenlignet med forrige valg, hvor det nådde et historisk lavpunkt og satte regjeringen tilbake på sporet igjen. . Imidlertid kollapset regjeringskoalisjonen med Høyre (Høyre) som stoppet på 20,36 % (-4,7 %) og Fremskrittspartiet (Fremskrittspartiet, suverenist og innvandrerfiendtlig) som falt til 11,62 % (-3,6). Kristelig folkeparti går ut av Stortinget, som med 3,8 % taper 0,4 poeng og ikke når beslutningsdyktigheten på 4 %.

Stemmene til høyre gikk nesten alle til Senterpartiet (Senterpartiet) som nådde 13,51 % med +3,3 % og til Venstre (Venstre, men i realiteten liberale partiet) som steg til 4,6 % med + 0,2 %. Senterpartiets resultat virker mirakuløst, gitt at det inntil for noen måneder siden ble ansett som dømt til å mislykkes og quorumet var truet. Sentristene har absolutt nytt godt av høyresidens feil og ønsket om endring av en del av de moderate velgerne.

I virkeligheten var den virkelige overraskelsen ved det norske valget nettopp den radikale venstresiden, som enkelte i Italia anså som beseiret og uviktig i møte med et Labour-fremstøt som i realiteten var nok en liten, knusende konsensusseier.

Faktisk steg Sosialistisk venstreparti til 7,63 % (+1,6 %) og gikk inn i Rødt (Rødt) Storting for første gang, et åpent marxistisk parti som sannsynligvis takket være sin suksess (4,72 % og + 2,3 %). ) og dets resolutt økologiske og anti-fossile brenselprogram hindret Miljøpartiet de grønne fra å komme inn i Stortinget, gitt at det stoppet på 3, 94 % og i tillegg 1 %, hjalp dette ham ikke med å krysse 4 %-barrieren . En annen faktor som bidrar til at De Grønne har sviktet, er at de vant nesten alle sine stemmer i hovedstaden Oslo og ikke klarte å få fotfeste i resten av landet.

Når de resterende stemmene er talt opp, kan sentrum-venstre-flertallet som vi kan se bli enda større (og De Grønne kan komme tilbake ut av vinduet med 3 varamedlemmer), men nå Arbeiderpartiet, som har dominert i flere tiår norsk politisk scene – så ja med absolutt flertall – står nå overfor et dilemma: en regjering med Senterpartiets sentrister med en krykke på venstresiden eller innebygging av venstresiden i en virkelig progressiv regjering?

Saken er også miljømessig, fordi Sosialistisk Venstreparti og Rødt går inn for å stanse nye konsesjoner for gass- og oljeutvinning og en rask exit fra fossilt brensel, ønsker Arbeiderpartiet å fortsette å bruke gass og olje for å støtte generøst norsk samfunnsvern (som har vært påvirket av 8 år med høyreorienterte regjeringer uansett) og Senterpartiet ser på den radikale venstresidens miljøpolitiske politikk med «landlig» mistenksomhet.

Som han husker i dag plakatenArbeiderpartiet, den sosialistiske venstresiden og sentristene styrte allerede sammen fra 2009 til 2013, men det var nettopp denne koalisjonen som åpnet dørene til høyresidens suksess, og ingen ønsker å gjenoppta denne lignelsen. Skal det bli en sentrum-venstre-koalisjon, vil det være på nye baser.

I mellomtiden er de som ser på og feirer inntredenen på Stortinget Rødt, det eneste som så langt har publisert (og dette er ikke tilfeldig) en uttalelse for å feire valgresultatet og valget av 8 parlamentarikere. Rødt-leder Bjørnar Moxnes sa: «Med 4,7 % oppslutning nasjonalt oppnådde Rødt et rekordresultat og økte stortingsgruppen fra én til 8 representanter. En fantastisk gjeng som jeg ser frem til å jobbe med de neste fire årene. Etter å ha fullført den største grasrotkampanjen gjennom tidene, har vi endelig oppnådd gjennombruddet vi har jobbet mot i nesten et tiår. Det er tydelig at mange ventet på dette vendepunktet. Bare siden valgkvelden har vi fått over 850 nye medlemmer. Rødt er blitt en mer åpen grasrotbevegelse for rettferdig og sterk klimapolitikk. Og vi har fortsatt plass til mange flere. Det er en solid gruppe som Rødt vil finne på Stortinget i fremtiden. Jeg er dypt takknemlig for å ha denne fantastiske gjengen med meg og ser frem til å jobbe med dem i løpet av de neste fire årene. Vi jobber nå med å redusere forskjeller, drive ut velferdsprofitører og gjenoppbygge et organisert yrkesliv».

Ap-leder Bjørnar Moxnes vet godt at det å slutte seg til kun sentristene – kanskje i en mindretallsregjering som den til høyre de siste 4 årene – ville være dødelig og erklærte: «Etter vårt historiske resultat vil vi gjøre alt for å få fremtiden til å flytte. . regjeringen, til fordel for sosial og klimarettferdighet. Lederen for Sosialistisk venstreparti Audun Lysbakken svarte: «Vi vil forvandle stemmene til konkrete resultater» og sa at han var klar til å delta i en koalisjon med Ap og sentristene der den sosialistiske venstresiden ville fungere som vokter av miljømessige og sosiale rettigheter. Strategier.

De skuffende resultatene til De Grønne og Venstre (et annet grønt parti) indikerer imidlertid at for flertallet av nordmenn kan den allerede avanserte energiomstillingen også eksistere side om side med «nyttig» gass- og oljeutvinning. Støre venter derfor i fire år på en vanskelig balansegang mellom sentrister og sosialistisk venstreside, mens rødts ytterst har demonstrert at de kan bli en spore like insisterende og farlig som den er sunn.

Ingenting annet enn det gjenoppdagede sosialdemokratiske hegemoniet …

john

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *