Stockholm – Den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse, 64, vant Nobelprisen i litteratur i 2023.
Jon Fosse regnes som en av mesterne i skandinavisk litteratur, særlig en emblematisk forfatter av samtidsteaterscenen.Han ble født 29. september 1959 i Haugesund, en liten landsby på vestkysten av Norge, vokste opp i Strandebarm, på spektakulære Hardangerfjorden. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen i sammenlignende litteratur og har siden begynt å vie seg på heltid til skriving, og underviste mye ved Hordaland Forfatterakademi. I dag bor han i æresboligen Grotten i Oslo, som ble gitt ham av kongen av Norge for hans litterære fortjenester som gjorde ham internasjonalt kjent. Fosse er en utrolig produktiv forfatter og mangefasettert intellektuell, en av de mest innflytelsesrike stemmene i moderne dramaturgi, til det punktet at han har fått kallenavnet «Samuel Beckett av det 21. århundre». Han debuterte i 1983 med romanen «Raudt, svart» («Rød, svart»), og eksperimenterte deretter med heterogene sjangre og stiler, som kort skjønnlitteratur, poesi, sakprosa og barnelitteratur. Hans verk er oversatt til mer enn 40 språk, inkludert italiensk.
De første anerkjennelsene fikk Jon Fosse allerede på begynnelsen av 90-tallet, særlig for hans barnehistorier; i 1996, i tillegg til å motta flere priser for sine prosaverk vant han den prestisjetunge internasjonale Henrik Ibsen-prisen for første gang (han vant den igjen i 2010); siden den gang har hans kunstneriske virksomhet fortsatt å være ledsaget av en rik høst av priser, som har gitt ham blant annet Nynorsk Litteraturpris, Svenska Akademiens Nordista-pris, Ubu-prisen, European Literature Prize. I 2005 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden og i 2007 tildelte Frankrike ham den nasjonale fortjenstorden. I 2015 tildelte Universitetet i Bergen, som så ham uteksaminert som ung mann i 1987, en æresdoktorgrad og samme år vant han Nordisk råds litteraturpris. I 2016 mottok han Willy Brandt-prisen, som anerkjenner suksessen til Fosse i Tyskland, hvor den er mye oversatt og hvor store regissører, som Thomas Ostermeier, har brakt den på scenen flere ganger med stor følsomhet og suksess. Hans skuespill har blitt fremført over hele verdenhevde seg som forfatter av verk med en nøysom struktur som gir stemme, med klar analyse, til uroen som oppstår fra kommunikasjonsbarrierene plassert mellom menn og kvinner i vår tid, mellom skikkelser i forskjellige aldre, mellom mennesker adskilt av familiebånd . , mellom levende motiver og skygger.
Allerede i hans første drama «Nokon kjem til å komme» (1992-93) kommer Fosses stilistiske signatur til fulle, preget av raffinert og nådeløs skrift, klar til å forstå alle motsetningene i språk og relasjonsnettverk, og utforske spørsmål som kommunikasjonens labilitet, generasjonsgapet og usikkerheten i familie- og parforhold. Forfatter av den kraftige diptyken om 1800-tallets norske maler Lars Hertervig «Melancholia» (1995-96; italiensk oversettelse av Fandango Libri i 2009), blant Fosses mest kjente romaner skiller seg ut «Søvnløs» (Fandango Libri 2011), et moderne eventyr. med myke toner der de små hovedpersonene, to skapninger som ligner på eventyrets Hans og Grete, hjelpeløst vitner til dommens grusomhet, deres hjerter fortsatt fulle av håp for mirakelet som er livet. Som forfatter av intense dramaer inkluderer mange andre «Natta syng sine songar» (1998; italiensk oversettelse som «E la notte canta» av Editoria & Spettacolo i 2002) og «Eg er vinden» (2007; italiensk oversettelse «Io I am the Wind» av Titivillus i 2012; «Variations of Death» og «Sleep» vises også i samme bind). Volumet «Teatro di Jon Fosse» (Editions & Entertainment, 2006) samler seks stykker: «Navnet» (1995), «Noen vil komme» (1996), «Et la nuit chante» (1998), «Rêve d «Høst» (1999), «Vinter» (2000), «Jenta på sofaen» (2002). Blant hans sist publiserte verk i Italia er «Morgon og kveld» (2000; «Mattino e sera», La nave di Teseo 2019) og det monumentale litterære prosjektet «Det andre namnet: septologen I-II» (2019; «L « annet navn: septologi I-II», The Ship of Theseus 2021). «Saggi gnostici» (redigert av Franco Perelli, Cue Press, 2018) og «Caldo» (Cue Press, 2018) har også dukket opp på italiensk.
