Der Norge det er den mest overvåkede nasjonen i Europa for energiomstillingen. Oslo er en av store vinnere av «gasskrigen», etter å ha økt sin eksport til Storbritannia og EU, og bygget sin økonomiske modell og sitt sosiale beskyttelsessystem på hydrokarboner i flere tiår. Men samtidig er de betydelige inntektene som driver Norges 1,2 billioner dollar statsformuefond også en drivkraft for investeringer i overgang, sektor der Oslo er i front.
Det norske gassimperiet
Norge, fra gass til vind, tiltrekker seg kapital, planlegger investeringer og fremmer grensestrategier. L»blått gull, overgangsressurs for overgang, er nøye undersøkt. For bare noen dager siden annonserte italienske Eni, gjennom datterselskapet Vår Energi, et stort funn utenfor kysten av Barentshavet.
Den norske energigiganten, Equinorarbeider for å øke eksportkapasiteten, deltar i systemiske prosjekter som Baltic Pipe som bringer gass til Danmark og Polen, og presenterer seg som et alternativ til Russland. Og på denne aksen ligger påvirkningsevnen som også gjør Norge til et sentralt element i omstillingen.
I forkant av overgangen
Norge, ifølge a ny dyptgående politisk analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA), er i forkant når det gjelder teknologi, ressurser og perspektiver for å bygge en dydig overgangspolitikk. «Jeg ønsker velkommen Norges innsats for å øke sin olje- og gassproduksjon på kort sikt som svar på Russlands invasjon av Ukraina, og bidra til å stabilisere globale forsyninger, spesielt til de europeiske naboene.«, forklarte Fatih Birol, administrerende direktør i IEA, i juni.
Birol la deretter til at «Samtidig leder Norge arbeidet med å redusere klimagassutslipp knyttet til olje- og gassproduksjon, særlig gjennom elektrifisering av offshoreplattformer.«.
Norge, overgangens grense
I august analyserte de langsiktige utsiktene og utfordringene ved hydrokarbonutvinning i Norsk kontinentalsokkel som representerer den maritime projeksjonen av fjordlandet, understreket i sin rapport Oljedirektoratet (Npd), det strategiske organet for bore- og markedsoperasjoner av olje og gass. ressursrapport oppdatert i henhold til 2022-scenarier, preget av krigen i Ukraina, er temaet fornybar energi sentralt. Utbygging av hydrogen og dobbel bruk av gassdistribusjonsnett kan styrke Oslos gassforsyning, ifølge OD.
Det er også stor tillit til karbonfangst- og lagringsteknologien som Equinor investerer i. Karl Kristensen, forsker ved konsulentselskapet Bergfald Environmental Consultants for overgangsledelse, fortalte en nylig økonomisk festival i Norges energihovedstad at landet også kan spille en rolle i å tilby kritiske materialer for Europa og resten av Vesten redusere avhengigheten av Kina og Russland. – Geologer fra Vestfold fylkeskommune og Telemark har fra tidligere kartlegging konkludert med at dette området inneholder svært store forekomster av mineraler som sjeldne jordarter.«, avgjørende for overgangen og nødvendig for produksjon av elektriske kjøretøy, vindturbiner, batterier, akkumulatorer, etter det han melder VitenskapNorge.
Vindenergiutfordringen
Og så er det den store kampen direkte vindkraftproduksjon som plasserer Norge, takket være sin nordlige eksponering og sin oseaniske projeksjon, i forkant. Norge, under regjeringens planer, skal bygge 30 GW ny havvindkapasitet innen 2040, med mål om å bli en «supermakt» på dette området. Online stafett rapporterte at 14. november startet Equinor, sammen med Eni, produksjonen av den første av 11 flytende vindturbiner ved havvindmølleprosjektet Hywind Tampen, verdens største innen denne sektoren.
«Installasjonene»understreket han Repubblica, «som utvikler totalt 88 megawatt, produserer grønn energi» som brukes «til å drive det nærliggende oljefeltet Gullfaks. På denne måten vil det dekke 35 % av energiforbruket til oljeplattformen som administreres av statsgiganten Equinor , og vil spare mer enn 200 millioner tonn CO2 per år«.
EN overgang som påvirker tradisjonelle sektorer og plasserer Oslo i sentrum av det europeiske spillet med en pragmatisk og ambisiøs strategi: å søke komplementaritet mellom fossile og fornybare kilder ved hjelp av en progressiv tilnærming. Slik at sikkerheten til de første kildene kompenserer for svingningene til sistnevnte når det gjelder produksjonskapasitet til full teknologisk modenhet. Samtidig opprettholde den dominerende rollen i eksporten til europeiske markeder som har gjort Oslo til en viktig partner for allierte på det gamle kontinentet.
